Det antas at så mye som en fjerdedel av de uoppdagede petroleumsressurser ligger i Arktisk.
Samtidig rapporters det om at økt oppvarming i Arktisk, som kan føre til at isen gradvis vil trekke
seg tilbake, og derigjennom på sikt åpne for betydelig transitt trafikk langs de Nordlige sjøruter.
Skipstrafikken i nord er derfor forventet å øke markert i årene som kommer. I 2015 antas det at
det trengs opp til 1500 store skip årlig for å transportere ut olje og gass fra Norsk og Russisk
sektor i nord. Trenden peker mot mer utskiping av olje fra isfylte farvann som Barentshavet,
Kvitsjøen, Pechorahavet, Sakhalin øst i Russland og Østersjøen. Målet med prosjektet er å
utnytte AIS-data best mulig innenfor nye og eksisterende bruksområder, med fokus på
sjøsikkerhet og miljøvennlig og effektive operasjoner. Flere store oljeulykker de senere årene,
med stort skadeomfang, har påvist at man ofte har valgt gale løsninger etter at skipet fikk
problemer. Konsekvenser av feilaktige beslutninger vil kunne forsterkes under polare betingelser
(kulde, mørke, is-forhold). Imidlertid kan konsekvensene reduseres ved anvendelse av
beredskapssystemer tilpasset kaldklima. Prestige gikk ned delvis som følge (eller i hvert fall gikk
hurtigere ned) av feil tiltak om bord. Med tilgang til informasjon om skipets situasjonsbestemte
stabilitet og styrke kan faren for dette reduseres. Diskusjonen rundt ulykken med ”Rocknes”
indikerer også at dette kan ha vært svært sentrale elementer. Det bør derfor legges grunnlag for
tiltak som kan redusere sannsynligheten for tap av menneskeliv, skip og skade på ytre miljø.
Tilgang på gode hav- og meteorologidata er avgjørende for å etablere kostnadseffektive
beslutningsstøttesystemer som vil fremme miljøvennlige operasjoner og maritim sikkerhet i
nordlige farvann. I nordområdene har man utfordringer i den generelle værvarslingen. En årsak er
dannelsen av små, men intense lavtrykk nær iskanten. Store temperaturkontraster mellom polar
luft og relativt varm sjø gir opphav til såkalte polare lavtrykk (nordområdenes ”hurricanes”).
Polare lavtrykk har i motsetning til ekstratropiske sykloner sjelden klart definerte fronter. Fordi
fenomenet har liten romlig utstrekning (typisk er et polart lavtrykk mindre enn 200 km i radius) er
det vanskelig å modellere. Videre er det få observasjoner i arktiske strøk som på et tidlig stadium
kan fange opp dannelsen av polare lavtrykk. Finskala værmodeller med evne til å oppløse
prosessene knyttet til polare lavtrykk og isutbredelse vil sterkt kunne bidra til å øke sikkerheten
for maritime aktiviteter i disse kalde og sårbare områdene. I tillegg vil tilgang på varsler om
siktforhold og fare for ising på fartøy være viktige i denne sammenhengen. Fokus bør være på
områdene hvor det i dag er (eller er planlagt) stor menneskelig aktivitet (Svalbard, offshore-
lokasjoner, skipsruter, etc), og i neste omgang må forbedret informasjon stilles til rådighet for
beslutningstakere ombord og på land på en integrert måte, for eksempel i kombinasjon med
fartøyets navigasjonskart.
Hovedutfordringen er å videreutvikle etablerte systemer og metoder slik at de blir bedre tilpasset
brukerens behov. I mange tilfeller er det ikke mangel på informasjon som er utfordringen.
Utfordringen ligger i å redusere informasjonsmengden til det som brukeren trenger og med et
innhold som brukeren har forutsetning for å kunne benytte for å ta korrekte avgjørelser.
Erfaringene fra AIS2010 viser et stort potensial for å etablere overvåking og kontroll som
grunnlag for å iverksette langsiktige så vel som akutte tiltak for å forhindre at det inntreffer
ulykker. Det er derfor viktig at en kommer raskt i gang med å utvikle operative verktøy for å
kunne opprettholde de forventninger og krav til sikkerhet som er satt. Av hensyn til utviklingen i
Europa (MARNIS, DSS, SafeSeaNet) er det også viktig at norske forskningsmiljøer ikke kommer
på etterskudd. En utfordring er å utvikle praktiske verktøy for å kunne oppnå de mål som
regjeringen har satt seg for bærekraftig utvikling av områdene i nord. EU forskningsprogrammet
”WATERBORNE”, som forventes å bli et element i 7. Rammeprogram, underbygger behovet
ytterligere.
1. Prosjektbeskrivelse
