Målet med prosjektet er å utnytte
AIS-data best mulig innenfor nye og eksisterende bruksområder,
med fokus på sjøsikkerhet. Flere store oljeulykker de
senere årene, med stort skadeomfang, har påvist at man
ofte har valgt gale løsninger etter at skipet fikk problemer.
Konsekvenser av feilaktige beslutninger vil kunne forsterkes under
polare betingelser (kulde, mørke, i s-forhold).
Hovedutfordringen er å videreutvikle etablerte systemer og
metoder slik at de blir bedre tilpasset brukerens behov. I mange
tilfeller er det ikke mangel på informasjon som er
utfordringen. Utfordringen ligger i å redusere
informasjonsmengden til det som brukeren trenger og med et innhold
som brukeren har forutsetning for å kunne benytte for å
ta korrekte avgjørelser.
Skipstrafikken i nord er forventet å øke
markert allerede i 2004. I årene som kommer vil antall
tankskip gjennom Barentshavet øke ytterligere, hvor man i 2015
antar at mellom 1500 store skip årlig behøves for å
transportere ut olje og gass fra Norsk og Russisk sektor i nord. I
samme periode forventes totaltrafikken i Finskebukta å
øke fra dagens 37000 fartøy til 52000 i 2010-2015.
Hoveddelen av denne trafikken vil også passere Skagerrak. Nye
trender nå er utskipning av olje fra isfylte farvann som
Barentshavet, Kvitsjøen, Pechorahavet, Sakhalin øst i
Russland, Østersjøen. Barentshavet er i tillegg grunt og
vil sette store krav til type skip (is klasse, dypgang, mest mulig
olje). Dette vil sette krav til routing, men også til
informasjon som er tilgjengelig ved et uhell. Prestige gikk ned
delvis som følge (eller i hvert fall gikk hurtigere ned) av
feil tiltak om bord. Med tilgang til informasjon om skipets
situasjonsbestemte stabilitet og styrke kan faren for dette
reduseres. Diskusjonen rundt ulykken med ”Rocknes”
indikerer også at dette kan svært sentrale elementer. Det
må legges grunnlag for tiltak som kan redusere sannsynligheten
for tap av menneskeliv, skip og ikke minst skade på ytre
miljø.
Det
er derfor viktig at en kommer raskt i gang med å utvikle
operative verktøy for å kunne opprettholde de
forventninger og krav til sikkerhet som er satt. Av hensyn til
utviklingen i Europa (MARNIS, DSS, SafeSeaNet) er det også
viktig at norske forskningsmiljøer ikke kommer på
etterskudd. Seaway@2010 har blant annet foreslått satsing
på transport av olje og gass og økt skipstrafikk i
nordlige farvann. En utfordring er å utvikle praktiske
verktøy for å kunne oppnå de mål som
regjeringen har satt seg for bærekraftig utvikling av
områdene i nord.
1. Prosjetbeskrivelse
