|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Foredrag
|
|
Name
|
Oljevernberedskap og havnesamarbeid
Statssekretær Janne Johnsen - Florø 3. Juli
2003
|
|
Description
|
Se nedenfor
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
Som ansvarlig statsråd for Kystverkets
virksomhet er jeg bedt om å innlede over temaet oljevern og
havnesamarbeid. Det gjør jeg mer enn gjerne. Jeg er dessuten
kjent med at nesten 30 prosent av vår samlede produksjon av
olje foregår på Tampen, rett vest i havet fra her vi er
nå.
Oljeverndepotet fra Fedje til
Florø
Fordi denne regjeringen mener det er viktig å
sikre en best mulig oljevernberedskap langs hele norskekysten, har
Kystverket foretatt en analyse av risiko- og dimensjonering av
oljevernberedskapen for hele landet. På bakgrunn av denne
analysen og en omfattende høringsrunde ble det foreslått
endringer i depotstrukturen på Vestlandet som omfattet
nedlegging av depotet på Fedje og oppretting av nytt depot i
Florø. Samtidig ble det foreslått å styrke depotet
som i dag er lokalisert i Bergen sentrum, og flytte dette nordover
til Hjeltefjorden.
Under høringsrunden kom det innsigelser mot
flytting av oljeverndepotet på Fedje fra lokalt og regionalt
hold. SFT fikk på den bakgrunn i oppdrag å
gjennomføre en ny særskilt vurdering av
oljevernberedskapen i Nord-Hordaland. Analysen som ble ferdigstilt
av Kystverket slår fast at beredskapen i området vil
være svært godt ivaretatt selv uten bruk av det statlige
beredskapsdepotet på Fedje, og det uten at de øvrige
beredskapsressursene i området er fullt ut utnyttet. Det er
stor privat kapasitet på både Mongstad og Sture som raskt
kan mobiliseres, slik det også er inngått avtaler om, og
de statlige depotene ligger tett. Kystverkets vurdering er at de
samlede ressursene, både den private, statlige og kommunale
beredskapen, er den klart mest slagkraftige, både når det
gjelder resurser og responstid i forhold til oljevernberedskapen
langs norskekysten ellers.
Et sentralt poeng som ikke har kommet godt nok
fram, er at beredskapen i Nord-Hordland etter Kystverkets
oppfatning vil komme styrket ut gjennom den omrokkeringen som
foretas i Hordaland ved at depotet på Fedje erstattes av et
nytt depot i Hjeltefjorden. Depotet som i dag ligger i Bergen
sentrum flyttes nemlig lenger ut i skipsleden før depotet
på Fedje flyttes til Florø. Lokalisering i Hjeltefjorden
gir god geografisk dekning nordover og sørover i
Hjeltefjorden, og kort responstid. På Fedje har det vært
et problem at det har vært mangel på egnede fartøy i
området. Til sammenligning vil et depot i Hjeltefjorden ligge
i et område med stor aktivitet med meget god tilgang på
egnede fartøy. Kystverket vurderer nå flere aktuelle
lokaliteter i Hjeltefjorden. Den konkrete lokaliseringen vil bli
avgjort i løpet av kort tid.
Det ble selvsagt også lagt avgjørende
vekt på at responstiden ved eventuelle uhell på Stadt
ikke ble vurdert som tilfredsstillende slik de statlige depotene i
dag er lokalisert. Dette vil nå bli løst gjennom den
restruktureringen som er vedtatt gjennom flytting av oljevernutstyr
fra Fedje til Florø.
Det er grunn til å understreke at
Fiskeridepartementet har det overordede ansvaret for en
tilfredsstillende statlig oljevernberedskap som ikke bare beskytter
enkelte spesielle risikoområder, men som skal dekke hele
vår langstrakte og sårbare kyst, som faktisk er Europas
lengste. Beredskapen må derfor være på et
akseptabelt nivå langs hele kysten. Dette er
spørsmål vi ikke kan ta lett på. Det var derfor
nødvendig å endre depotstrukturen for å sikre en
forsvarlig oljevernberedskap langs hele Vestlandet. Sett på
bakgrunn av de betydelige sikkerhetstiltakene som er etablert for
innseilingene til Sture og Mongstad, samt den betydelige private og
offentlige beredskapen som også er bygd opp i området, er
det derfor riktig at oljeverndepotet på Fedje flyttes til
Florø.
Jeg var selv på Fedje i går og
besøkte trafikksentralen der. Bergen Havn er Europas nest
største oljehavn etter Rotterdam, målt i kvantum. Jeg kan
forsikre forsamlingen om at jeg føler meg trygg på at jeg
i denne saken har tatt den riktige
beslutningen.
Transporten fra
Russland
La meg si noen ord tankfarten fra Russland. Som de
fleste vet forventer vi en relativt stor økning i russisk
oljetransport fra Murmansk-området. Mye av denne oljen skal
trans-atlantisk til USA, men mye skal også til Europa og
Rotterdam. Det betyr at det vil bli flere oljetankere som passerer
sørover også her vest i havet. Særlig etter at
Prestige havarerte utenfor Spania har norske medier vært
særlig opptatt av denne russiske trafikken. Her er det
altså mange muligheter for den som har hang til pessimisme og
svartsyn.
Hva gjør så vi i Fiskeridepartementet
med dette?
Vi er nå i ferd med å få til en
samarbeidsavtale med russerne om denne farten. Norske og russiske
myndigheter har flere ganger møttes på
embetsmannsnivå. Vi har en god dialog med Transportministeriet
i Moskva.
Hva kan vi så forvente i årene
fremover?
I fjor ble det registrert ca 200 oljetankere i
norsk farvann. Antallet vil stige i takt med ekspansive planer om
økt oljeutvinning i nordområdene. I de kommende år
planlegger Russland sterk økning i oljetransporter.
Første trinn har vært en økning på 5 millioner
tonn olje. I andre trinn tas det sikte på omlasting av 6-10
millioner tonn årlig frem mot 2004. Tredje trinn ligger lenger
frem i tid og forutsetter at en ny rørledning blir lagt til
Murmansk. Oljen omlastes til større tankfartøy før
kursen settes mot Europa og USA. Denne utviklingen følger vi
nøye, og den styrer i stor grad våre prioriteringer innen
sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet.
|
Vi skal sammen med russerne nå utarbeide en
samarbeidsavtale for å utvikle et gjensidig varslings- og
informasjonssystem for oljetransporten i Barentsområdet og
langs hele norskekysten. Avtalen omfatter samarbeid om
overvåkingssystemer for tankskip og store slep og
erfaringsutveksling innen oljevern. Det er bred enighet om å
videreutvikle det gode samarbeidet på
oljevernsiden.
For å koordinere arbeidet nedsettes en
styringskomité, og to prosjektgrupper skal rapportere til
styringskomiteen. Det tas sikte på å holde en rask
fremdrift i arbeidet.
|
Samtidig jobber vi parallelt med forebyggende
tiltak. Den økende oljetransporten, særlig i Nord-Norge,
men også i Skagerak, må møtes med både
forebyggende tiltak, så vel som gjennom en slagkraftig
oljevernberedskap som kan minimere miljøpåvirkning dersom
en ulykke skulle inntreffe. Det er likevel begrensninger som f.
eks. værforhold på hvilke avbøtende tiltak som
faktisk kan utføres. Det må derfor legges tung vekt
på forebyggende tiltak for å hindre at ulykker
skjer.
Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for
å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. Stortinget
har nylig vedtatt å utvide territorialgrensen fra 4 til 12
nautiske mil, Kystverket har sendt forslag om påbudte
seilingsleder på høring, og et nettverk for mottak av
AIS-signaler (automatisk identifisering av skip) er under
etablering med sikte på dekning av hele kysten medio 2004.
Sist, men ikke minst, foreslo regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett at det bygges en trafikksentral for
Nord-Norge i Vardø.
Havnestruktur og
samarbeid
Vi vet at havnene og sjøtransporten vil
stå overfor endringer i tiden som kommer. Endringene skyldes
ikke bare utenforliggende faktorer, de kommer også som et
resultat av en ønsket samfunnsutvikling. Regjeringen vil ha
mer gods på kjøl, og regjeringen vil ha moderne og
effektive havner. Dette krever at vi får på plass et godt
lovverk og formålstjenlige virkemidler, bl.a. gjennom Nasjonal
transportplan. Arbeidet med Nasjonal transportplan for 2006-2015 og
revisjonen av havne- og farvannsloven må sees i en slik
sammenheng. Fiskeridepartementet legger opp til at Stortinget bli
forelagt et utkast til ny havne- og farvannslov samtidig med som
stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2006-2015 legges fram
til vinteren.
Målet med den nye strukturen er firedelt. Den
skal:
-
Bedre
næringslivets konkurransevilkår.
-
Legge til
rette for økt godstransport på
sjøen.
-
Fremme
samarbeid mellom offentlige og private.
-
Bidra til
bedre samordning av offentlige investeringer.
Fiskeridepartementet har gjennom sitt
havneprosjekt arbeidet frem en rekke forutsetninger som må
oppfylles av havner som skal inngå i en fremtidsrettet
struktur. Fiskeridepartementet vurderer også mulige
knutepunktshavner.
Transportetatene har presentert et forslag til ny
havnestruktur i sitt forslag til nasjonal transportplan. De
drøfter også virkemidler som kan bygge opp om den nye
havnestrukturen. Jeg skal ikke gå i detalj her, bare nevne at
de foreslåtte virkemidler er tenkt å bedre
rammevilkårene både for havn- og sjøtransport. Det
foreslås samtidig mer direkte økonomiske
virkemidler.
Fiskeridepartementet mener etatenes forslag er
spennende. En del av forslagene representerer nødvendig
nytenkning. Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at
forslagene er et innspill og et underlag for
Fiskeridepartementets videre arbeid med transportplanen og
revisjonen av havne- og farvannsloven. Forslaget må derfor
ikke oppfattes som Regjeringens endelige forslag til ny
havnestruktur.
La meg også få si litt mer om
Fiskeridepartementets arbeid med en ny havne- og
farvannslov.
Fiskeridepartementet mener gjeldende havne- og
farvannslov ikke er en lov for fremtiden.
Samfunnsutviklingen og den tekniske utviklingen
har på mange måter innhentet havnene. Det stilles nye
krav som må møtes av havner og av myndigheter på
ulike nivå. Det er her nok å nevne stikkord som
byutvikling, arealtilgang i kystsonen, containerisering innen
transport og hurtigbåtrafikk. Det er viktig at det nå
lages et regelverk som kan ta opp i seg disse forholdene, møte
nye utviklingstrekk og bygge opp om en ny
havnestruktur.
Havne- og farvannsloven må derfor endres og
utformes slik at den blir et velegnet og tidsriktig redskap for
forvaltning, drift, styring, organisering og finansiering av
havnene. Vi må gjøre sjøen mer attraktiv i
transportsammenheng. Fiskeridepartementet skal ikke drive
detaljstyring, men vi må utvikle et regelverk som åpner
for at virkemidlene kan tilpasses den generelle transport- og
samfunnsutviklingen. Loven må gi havnene rom og frihet til
å kunne utvikle seg i takt med omgivelsene. Loven må
samtidig sikre at havnene har tilfredsstillende rammebetingelser
for drift og utvikling som sjøtransporten kan nyte godt av, og
som gjør at sjøtransporten blir en del av et helhetlig
nasjonalt transportnett.
Fiskeridepartementet arbeider nå med et
utkast til ny lov. En ny lov vil i tillegg til havnedrift og
havneutvikling, selvsagt også omfatte bestemmelser om farleder
og sikkerhet til sjøs. Vi håper å sette i gang
høringen i løpet av høsten.
Kulturvandalisme?
La meg helt på tampen få legge til at da
jeg så oppslaget i Firdaposten tidligere i år om at
ærverdige Stabben Fyr fra 1867 skal sprenges vekk, satte jeg
morgenkaffeen i halsen. Det er vel få landemerker her på
kysten som har betydd så mye for de sjøfarende gjennom
årene som Stabben. Denne regjeringen har riktignok bevilget 14
millioner kroner til utbedring av farleden ved Mortingbåen og
Gunnhildvågen, men at Stabben skulle vekk – det var jeg
ikke kjent med. Ved nærmere ettersyn viste det seg imidlertid
at artikkelen var skrevet 1. april i
år…
1. Innlegg
