|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Innlegg
|
|
Name
|
Organisering av tilsyn med
sjøsikkerheten
– hvordan blir fremtiden på dette viktige
området?
MS "Pearl of Scandinavia", tirsdag 7. oktober 2003
Statssekretær Oluf Ulseth
|
|
Description
|
Se nedenfor
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
La meg først få takke for invitasjonen.
Det er både hyggelig og interessant å få anledning
til å være deltaker og premissleverandør til denne
tradisjonelle sjøsikkerhetskonferansen. Jeg tar det som et
kompliment at jeg i år igjen får delta på
konferansen.
Det jeg er bedt om å si noe om, er altså
”Organisering av tilsyn med sjøsikkerheten –
hvordan blir fremtiden på dette viktige området?”.
Dette er i seg selv et utfordrende og meget viktig tema. Jeg kunne
i disse tider med mye blest om flytting av tilsynsetater, lett
falle for fristelsen til å bli smalspektret og sette fullt
fokus på den fremtidige organisering av
Sjøfartsdirektoratet. Jeg velger likevel å starte med en
noe bredere innfallsvinkel, for så etter hvert å komme
tilbake til Sjøfartsdirektoratet som tilsynsetat og visse
spørsmål rundt flyttingen til
Haugesund.
Skipsfartsmeldingen
Regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om
skipsfartspolitikken. Formålet med en egen melding om
skipsfart er å kunne gjennomgå hele bredden av sentrale
spørsmål innen dette området.
Skipsfartsnæringen står overfor en rekke
nasjonale og internasjonale utfordringer. Et overordnet
spørsmål er hvordan verdiskaping i denne
konkurranseutsatte næringen vil utvikle seg over tid. Det
legges vekt på at en tilrettelegging for kunnskapsdrevet
næringsutvikling og innovasjon også er viktig for å
sikre skipsfartsnæringen.
Skipsfart har en sentral rolle i verdenshandelen
som et miljøvennlig transportalternativ, og det er også
et nasjonalt mål å vri større deler av transporten
fra land til sjø. Den norsk kontrollerte flåten er
verdens tredje største, noe som gir norske myndigheter en
særegen rolle i det internasjonale arbeidet med miljø og
sikkerhet til sjøs.
Viktige tema som vil bli drøftet i meldingen
er hvordan vi kan opprettholde og øke kompetanse, kvalitet og
verdiskapingen i den norske maritime sektor. Internasjonalt er
arbeidet for å åpne markeder for skipsfartstjenester og
for å bedre miljø og sikkerhet av stor betydning. Bedre
beskyttelse mot terror får økt fokus. Nasjonalt er det
viktig å gjøre skipsfart langs norskekysten sikker,
miljøvennlig og konkurransedyktig for
næringslivet.
Effektivitet i
verdenshandelen/security/sjøsikkerhet
Forskningsrapporter viser at de økonomiske
ringvirkningene av 11. september 2001 er både begrensede og
midlertidige. Det er lite sannsynlig at det globale
makroøkonomiske bildet ville sett veldig annerledes ut uten
terrorangrepene. Generelle drivkrefter bak den økonomiske
utviklingen, som for eksempel konjunkturene i de viktigste
OECD-landene og fremdriften i globaliseringsprosessen, overskygger
klart effektene av 11. september.
Om lag 95 prosent av verdenshandelen fraktes
sjøveien. Økte krav til sikkerhet til sjøs vil i
prinsippet lede til dempet samfunnsøkonomisk effektivitet i
verdensøkonomien som følge av økte
transaksjonskostnader. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste
effekten av denne økningen i transaksjonskostnader. For
skipsfartssektoren vil det være den økonomiske veksten i
USA, Europa og Japan, i tillegg til OPEC-landenes tilpasning, som
vil være avgjørende for den fremtidige
markedsutviklingen.
Nasjonal transport plan
2006-2015
Regjeringen arbeider også med en Nasjonal
transportplan 2006- 2015. I tråd med tidligere prioriteringer
legges det nå spesiell vekt på sikkerhet og
næringslivets transportbehov. I tillegg legges det sterkere
vekt på sjøtransport og på tiltak som kan bidra til
en overføring av godstransport fra vei til sjø og
bane.
Både stortingsmeldingen om
skipsfartspolitikken og stortingsmeldingen om Nasjonal
transportplan vil etter planen legges frem for Stortinget
våren 2004.
EU Nærskipsfart
Økt satsing på nærskipsfart er
høyt plassert på EUs politiske dagsorden fordi skipsfart
er et miljøvennlig og effektivt alternativ til veitransport i
Europa. Norske myndigheter deltar aktivt i et samarbeid med
EU-kommisjonen og medlemslandene gjennom de såkalte Short Sea
Focal Points for å fremme økt bruk av nærskipsfart.
I dette arbeidet inngår samarbeid for å kartlegge
flaskehalser i europeiske nærskipsfart.
Short Sea Centre Norway
For å gjøre skipsfarten mer kjent og mer
tilgjengelig som transportform er det etablert et nettverk av
såkalte Short Sea Promotion Centre i Europa. I år ble det
med støtte fra Nærings- og handelsdepartementet og
Fiskeridepartementet etablert et norsk senter i Maritimt Forum.
Senteret skal blant annet gi informasjon om
sjøtransportmuligheter til transportbrukere og andre
aktører og tilrettelegge for samarbeid mellom
transportaktører på sjø og land. Det norske senteret
vil være i nær kontakt med EU og med norske
myndigheter.
Marco Polo
EU har nylig vedtatt støtteprogrammet Marco
Polo som skal gi støtte til etablering av nye transporttilbud
som bidrar til å overføre last fra vei til sjø,
indre vannveier og jernbane. Norge og EFTA forhandler nå om
deltakelse i EUs Marco Polo program. Norsk deltakelse kan gi nye
transportløsninger for norsk næringsliv og representere
nye markedsmuligheter for norsk skipsfart. Siktemålet er at
Norge skal kunne komme med i Marco Polo programmet fra og med 1.
januar 2004.
Denne gjennomgangen av sentrale utfordringer for
skipsfarten, understreker behovet for at norske myndigheter
følger opp og følger med. Da trenger vi gode
institusjoner, med kunnskap og klokskap.
Et godt tilsyn
Hvorfor er det viktig med et godt tilsyn for
sjøsikkerheten? Et slikt godt tilsyn er åpenbart viktig
for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse,
fartøy og miljø - overordnede mål som både
Sjøfartsdirektoratet og Nærings- og handelsdepartementet
arbeider mot. Høye krav til sikkerhets- og
miljøstandarder for den internasjonale flåte er med
på å sikre fremtiden for norsk skipsfart, og at
opprettholdelsen av slike standarder forutsetter et godt tilsyn med
sjøsikkerheten.
Hva preger så et godt tilsyn for
sjøsikkerheten? Etter mitt syn er særlig to faktorer av
stor betydning: Tilsynet må ha et minimum av kjernekompetanse
for å utøve de til en hver tid påløpende
tilsynsoppgaver. Videre må tilsynet ha et godt verktøy i
form av et vel fungerende regelverk, sett i forhold til både
tilsynets og brukernes interesser.
Kjernekompetansen får og beholder tilsynet
ved å tilby totalt sett konkurransedyktige vilkår. Jeg
tenker ikke først og fremst på lønn, som det kan
være vanskelig å konkurrere på isolert sett i
forhold til privat sektor, men på muligheter for interessante
arbeidsoppgaver, opplæring, etterutdanning, arbeidsmiljø,
pensjon mv.
Norge har som dominerende sjøfartsnasjon en
naturlig pådriverrolle i utviklingen av nytt internasjonalt
regelverk for sikkerhet og miljø til sjøs, spesielt i
FN`s sjøfartsorganisasjon IMO. Norge har som mål å
være et foregangsland for en sikker og miljøvennlig
skipsfart. Dette krever aktiv deltakelse i internasjonalt
samarbeid, spesielt i forhold til IMO, men også i forhold til
EU, som blir stadig mer aktiv i arbeidet for sikkerhet til
sjøs. I dette arbeidet har Sjøfartsdirektoratet
vært, og er, en viktig aktør. Eksempler her kan være
oppfølgingsarbeid etter ulykkene med de Bahamas-registrerte
tankskipene Erika, som i desember 1999 brakk i to ved kysten av
Frankrike, og Prestige, som i november 2002 brakk i to utenfor
kysten av Spania. Begge ulykkene resulterte i betydelige
forurensningsskader.
Norge og Sjøfartsdirektoratet har videre
vært aktivt medvirkende i utarbeidelse av nytt regelverk for
antiterrorarbeidet (security) innenfor skipsfarten. Dette arbeid er
gitt særlig prioritet både i IMO og i ILO etter 11.
september 2001. I IMO ble det i desember 2002 avholdt en
diplomatkonferanse der en vedtok endringer i
Sjøsikkerhetskonvensjonen med sikte på å hindre
fremtidige terrorhandlinger både til sjøs og når
skip ligger i havn. ILO vedtok på en diplomatkonferanse i juni
2003 en ny konvensjon om sjøfolks identitetskort.
Hovedtrekkene i denne nye konvensjonen er å bedre
identifikasjonen til bæreren av kortet samt verifikasjon av
identitet.
ILO har også igangsatt arbeid med å
samle i 2 rammekonvensjoner bestemmelser for henholdsvis
sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår.
Sjøfartsdirektoratet deltar aktivt også i dette
arbeidet.
EU opparbeider seg stadig større kompetanse
på skipsfartsområdet. EU har som kjent etablert et nytt
organ innen fellesskapet, et europeisk sjøfartsdirektorat,
EMSA (European Maritime Safety Agency). Gjennom dette organet er
det lagt et helt nytt grunnlag for politikkskapning, samtidig som
EMSA skal overvåke medlemsstatene og harmonisere deres
politikk. EMSA skal også bidra til utvikling av kystbaserte
overvåknings-, kontroll- og informasjonssystemer. EMSA er et
rådgivende organ, og vil gjøre EU mer slagkraftig
når det gjelder regelverksutvikling på det maritime
området. Både på grunnlag av EØS-avtalen og sin
sterke posisjon som sjøfartsnasjon deltar Norge ved
sjøfartsdirektøren i styret for EMSA.
Norge er i dag en pådriver og en
påvirker i det internasjonale arbeidet med sjøsikkerhet
og bevaring av det marine miljø innenfor IMO, ILO og EU.
Norske synspunkter har stor påvirkningskraft internasjonalt,
ikke minst takket være den ekspertise og respekt
Sjøfartsdirektoratet har opparbeidet seg over mange
år.
Sjøfartsdirektoratet fremstår i dag i
hovedsak som en tilsynsetat med vekt på tilsyn med sikkerheten
om bord i skip og på flyttbare innretninger. Som det vil
være kjent for mange, er imidlertid direktoratets virksomhet
de senere år dreid mot overordnet kontroll, hvor store deler
av kontrolloppgavene med skip er delegert til godkjente
klasseselskap og akkrediterte tekniske kontrollorgan som foretar
typegodkjenning av skipsutstyr. ISM-koden (International Safety
Management Code), koden for sikker drift av skip, fastsatt gjennom
IMO, er et eksempel på hvordan rederier pålegges ansvar
for utarbeiding av sikkerhetssystemer om bord og i land, og hvor
Sjøfartsdirektoratet godkjenner systemene og foretar
stikkprøve- kontroller.
I løpet av 2002 ble det gjennomført en
etatsevaluering av Sjøfartsdirektoratet. Denne konkluderte med
at det er ønskelig at direktoratsarbeidet dreies ytterligere i
retning av overordnet kontroll og bruk av delegering.
Oppfølging av evalueringsrapportens anbefalinger er under
fullt arbeid både i direktoratet og i departementet. Dette
innebærer etablering av langsiktige mål og tiltak som
viser hva slags organisasjon direktoratet vil styres mot, og
hvordan disse mål og tiltak kan nås.
Stortingsmelding nr. 17 (2002-2003) Om statlige
tilsyn. Oppfølging.
Og så noen ord om oppfølging av St.meld.
nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Som kjent ga Stortinget 6.
juni d.å. sin tilslutning til regjeringens forslag om flytting
av 8 statlige tilsynsetater. I klartekst betyr dette omlokalisering
av 8 statlige tilsyn, herunder av Sjøfartsdirektoratets
hovedkontor fra Oslo til Haugesund, i løpet av en 3-års
periode. Direktoratets 19 distriktskontorer og stasjoner langs
kysten opprettholdes imidlertid uendret. Selv om fokuset så
langt forståelig nok har vært på selve flyttingen,
omfatter beslutningen også nærmere vurdering av
budsjettmessige spørsmål, driften av det løpende
arbeid, de ansattes vilkår i tilsynene, statsrådenes
instruksjonsrett overfor tilsynene i enkeltsaker og hvordan klager
på vedtak fra tilsynene skal behandles.
Gjennomføringen av flytteprosessen for
Sjøfartsdirektoratet er en stor ledelsesutfordring, men
åpner samtidig for nye muligheter. Det vil bli en særlig
utfordring å legge til rette og iverksette flyttingen og
samtidig opprettholde tilfresstillende standard på
arbeidsfunksjonene. Å beholde nøkkelkompetanse og å
sikre opplæring er kritiske faktorer for å kunne
realisere en flytting - samtidig som en opprettholder
sjøsikkerheten gjennom og etter
flytteprosessen.
Det ligger til grunn for Stortingets flyttevedtak
at de ekstraordinære kostnadene ved flyttingen blir dekket av
særskilte bevilgninger i tillegg til tilsynenes
driftsbudsjetter. Når det gjelder flytteprosessen vil jeg her
også understreke betydningen av et nært og konstruktivt
samarbeid mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og
de ansattes organisasjoner.
Et sentralt punkt i stortingsmelding nr. 17 er
forholdet mellom departement og tilsyn. Regjeringen la her opp til
avskjæring av Nærings- og handelsdepartementets mulighet
for å instruere Sjøfartsdirektoratet ved enkeltvedtak,
samt til at departementet ikke skal være klageinstans for
direktoratets vedtak, idet en uavhengig klagenemnd etableres for
transport- og trafikksikkerhetstilsynene. Denne del av meldingen
har på en måte druknet litt i spørsmålene rundt
flytting av tilsyn. Stortingskomiteens flertall la til grunn at
Stortinget ved behandling av regjeringens forslag til lovendringer
på de enkelte tilsynsområder vil ta stilling til hvilke
tilsyn avskjæringen av instruksjonsretten og etablering av
klagenemnd skal gjelde for. Komiteflertallet ønsket ikke
endringer i klagebehandlingen i inneværende stortingsperiode.
Dette blir således bakteppet for det videre arbeid i
spørsmålet om forholdet mellom departementet og
direktoratet.
Fremtiden
Hvordan blir så fremtiden på
området organisering av tilsyn med
sjøsikkerheten?
Noen holdepunkter har vi. For å ta
lokaliseringen først. Sjøfartsdirektoratets hovedkontor i
Oslo skal i løpet av en 3-års periode skal flyttes til
Haugesund. Sjøfartsdirektoratet vil lede prosessen med å
skaffe lokaler til hovedkontoret i Haugesund, i nært samarbeid
med Nærings- og handelsdepartementet, og med Statsbygg som
rådgiver for planlegging og gjennomføring av prosessen.
Foreløpig har det ikke lykkes å finne eksisterende egnede
ledige lokaler som kan huse hele direktoratet, og det arbeides for
tiden med å vurdere ulike alternative
nybygg.
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteens
flertall peker i Innst. S. nr. 222 på at direktoratets
deltakelse i internasjonale fora må videreføres, samt at
evnene til å styre og prege den internasjonale dagsorden, hvor
premissene for sikkerhet til sjøs og beskyttelse av det marine
miljø legges, ikke må gå tapt. Dette er viktige og
riktige synspunkter, på linje med elementer vi i Nærings-
og handelsdepartementet legger til grunn for et fremtidig
Sjøfartsdirektorat: Fortsatt utvikling av internasjonalt
regelverk innen sikkerhet, miljø og bekjempelse av terrorisme
til sjøs.
I Sjødyktighetsloven, eller ”Lov om
Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v.”, som er
lovens offisielle tittel, heter det i § 3 at kontroll med skip
henhører under Sjøfartsdirektoratet. Nærmere
bestemmelser om kontrollen og direktoratet fremgår av loven.
Loven daterer seg tilbake til juni 1903, og har således i
år rundet 100 år. Det har heldigvis skjedd ganske mye
på sjøsikkerhetsområdet på disse årene, og
det er ganske åpenbart at loven i dag er utdatert og umoderne
som tilsynslov. Det tas derfor sikte på at
sjødyktighetsloven skal revideres gjennom nedsettelse av et
bredt sammensatt regjeringsoppnevnt utvalg. Arbeidet vil starte opp
i høst, og innstilling med forslag til ny lov vil bli avgitt
innen sommeren 2005. Det vil være naturlig at utvalget
gjør en bred gjennomgang av hele loven og i denne sammenheng
bl.a. vurderer:
-
tilrettelegging for overordnet tilsyn kombinert
med internkontroll
-
bedring
av sanksjonsmuligheter ved overtredelse av
regelverk
-
modernisering av tilsynet
-
grensen
for dagens tilsynsplikt, som inntrer på 50
tonn
-
mindre
detaljeringsgrad i loven
-
innkorporering av straffebestemmelser i
sjøfartslovgivningen
-
klargjøring av hvem som er ansvarssubjekt for
skipsdriften (rederi og skipsfører, ikke
Sjøfartsdirektoratet) når regler ikke
følges
-
innarbeiding av andre lover innenfor
Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde inn i en ny
sjødyktighetslov
-
tilpasning av den nye lov til endringer i det
internasjonale regelverk, som i større grad bygger på
internkontrollmetodikken
Det er viktig at Sjøfartsdirektoratet
utøver sine tilsynsoppgaver med tilstrekkelig selvstendighet
og avstand fra brukere og styrende organer. Samtidig må
direktoratet gis stabile og tilstrekkelige rammevilkår for sin
drift. Konsekvenser av forhold jeg nå har vært inne
på kan være av betydning for hvordan et fremtidig
Sjøfartsdirektorat vil se ut. En kan spørre: Bør en
fokusere på ytterligere dreining mot overordnet kontroll ?
Rederienes internkontroll og delegering til klasseselskaper og
andre kan være argumenter for dette. Likeledes vil enkelte
kunne spørre om direktoratet fortsatt bør opprettholde
ressursinnsatsen på det nasjonale regelverksarbeid på
dagens høye nivå, eller om en i større grad kan
bygge på det internasjonale regelverk.
Disse og mange andre spørsmål vil
sikkert bli stilt i prosessen fremover, bl.a. som oppfølging
av etatsgjennomgangen av direktoratet og revisjonsarbeidet med
sjødyktighetsloven. Målet må være at en hver
stein blir snudd i arbeidet med å oppnå
Sjøfartsdirektoratets mål om høyere sikkerhet for
liv, helse, fartøy og miljø. Nærings- og
handelsdepartementets forventninger er at Sjøfartsdirektoratet
leverer kvalitet, effektivitet og har brukerne i
fokus.
Takk for oppmerksomheten!
1. Innlegg
