|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Foredrag
|
|
Name
|
Kystberedskap – hvordan samordne de totale
ressurser i kystsonen
Kystvaktseminaret 2003 Sortland, 30.oktober 2003
Fiskeriminister Svein Ludvigsen
|
|
Description
|
Se nedenfor
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
Jeg vil benytte anledningen til å takke
Kystvakten for et tett og godt samarbeid gjennom flere tiår.
Dette har vi i Fiskeridepartementet vært helt avhengige av for
å sikre en fornuftig ressursforvaltning langs
kysten.
Kystvaktfartøyer ble benyttet i aksjoner
på 80-tallet uten at det forelå noen konkret
samarbeidsavtale. I 1993 ble det inngått en samarbeidsavtale
mellom Forsvaret og den gang Statens foruresningstilsyn
(SFT).
I samarbeidsavtalen er det fastslått at
Forsvaret deltar i aksjonsledelse under aksjoner, samt med
skadestedsledelse. Når det gjelder fartøyer skal
tilpasning til oljevernoppgaver vurderes i den grad det er mulig.
Avtalen omfatter også plassering av oljevernutstyr i
fartøyer, og opplæring av mannskap. Kystverket har
også en samarbeidsavtale med Kystvakten om ”Samordnet
fiskeri- og miljøovervåkning fra
fly”.
Per i dag er det utplassert oljevernutstyr
permanent om bord i ni kystvaktfartøyer. Mannskapet får
opplæring, og fartøyene deltar i jevnlige samøvelser
med Kystverket. Flere av fartøyene har deltatt i reelle
oljevernaksjoner både med opptak av olje og som
skadestedsledere.
Enkelte fartøyer har også deltatt i
nødlossing av havarister. Kystvaktfartøyene rapporterer
med jevne mellomrom om tilfeller av akutt forurensning.
Kystvaktfartøyer bidrar også til å kvalitetssikre
observasjoner innmeldt av andre og har bidratt med
luftovervåkningsressurser.
Samarbeidet har vært særdeles vellykket
og intensiveres i disse dager gjennom et tettere samarbeid mellom
Kystvakten og Kystverket om den statlige oljevernberedskapen i
nord- områdene. Vel nok skal jeg snakke om kystberedskapen,
men jeg må få lov til å si noen ord også om det
samarbeidet vi har innenfor fiskerioppsynet og ressurskontroll til
havs.
Rent ressursmessig settes noe sånt som 70
prosent av Kystvaktens innsats inn på fiskerioppsyn og det
arbeidet som gjøres i tilknytning til ressurskontroll til
havs. Våre ”aksjer” i Kystvakten er dermed alene
av den grunn betydelige. Det gjenspeiles også i et godt og
nært samarbeid med Kystvakten både på det
overordnede plan og i den taktiske gjennomføring av
oppdrag.
Fra departementets ståsted opplever jeg
Kystvakten som en svært ryddig og pålitelig medspiller.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke hver og en av
dere fra oss i Fiskeridepartementet og fiskeriforvaltningen, enten
dere er ute på havet, eller sitter i administrative stilinger
og ledelse på land.
En viktig side ved ressurskontrollarbeidet er
arbeidet mot ulovligheter i fiskeri- og havbruksnæringen.
Dette er et forhold jeg som fiskeriminister tar svært alvorlig
og det er derfor av vesentlig betydning at våre samlede
kontrollressurser drar godt sammen, utnytter kunnskap best mulig og
prioriterer innsatsområder som totalt sett har størst
effekt. Vi er alle tjent med at totalkompetansen innenfor
kontrollområdet utnyttes best mulig.
Prosjektet ”Barentshavet på
skjerm” som ledes av Polarinstituttet er et annet eksempel
på bedre samordning av de totale ressursene.
”Barentshavet på skjerm” vil kunne gi
forvaltningen tilgang til alle relevante
miljøovervåkningsdata for havområdene i nord. Dette
kan bidra til en bedring av den nasjonale ressurs- og
miljøovervåkningen og være et supplement til
overvåkningssystemer for å øke sikkerhet og
beredskapen til sjøs.
Det er viktig av vi utforsker slike muligheter for
at vi kan gjøre et enda bedre arbeid der næring og
forvaltning har felles interesser. Jeg ser frem til at Kystvakten,
Fiskeridirektoratet og eventuelt næringen drøfter dette
nærmere med henblikk på konkrete tiltak i Barentshavet og
eventuelt andre områder.
Mitt inntrykk er at Kystvakten er godt likt blant
fiskerne. Dette skyldes, vil jeg tro, kombinasjonen respekt for
fiskerne, en korrekt gjennomføring av oppdrag, og Kystvaktens
bidrag til sikkerheten til sjøs for fiskere og andre
sjøfolk.
Fiskerne er på mange måter avhengig av
Kystvakten som en hjelper på havet. Det gleder meg derfor at
Selskapet for de norske fiskeriers fremme tidligere i år
tildelte Kystvakten gullmedaljen for mange års innsats til
beste for fiskerinæringen.
Kystvakten har et ambisiøst motto:
”Alltid til stede”! Dette er en krevende
målsetting i havnasjonen Norge, men ikke desto mindre
uttrykker det en vilje til i allslags vær, og året rundt,
å gjøre en innsats i nasjonens
tjeneste.
Så til dagens tema:
Kystberedskapen
Fra årsskiftet ble det overordnede statlige
ansvaret for akutt beredskap overført til
Fiskeridepartementet. Det har skjedd samtidig med en sterk
økning i oljetransporter fra Russland langs kysten vår.
Oljevernberedskapen har derfor hatt høyeste prioritet de siste
ti månedene.
Utfordringene for oljevernberedskapen er per i dag
først og fremst knyttet til den økende oljetransporten
fra Russland. Som de fleste vet, forventer vi en relativt stor
økning i russisk oljetransport fra Murmansk-området.
Trafikken går rett gjennom et av våre viktigste
fiskeriområder. I fjor ble det registrert ca 200 oljetankere i
norsk farvann. Og til nå i år har vi registrert rundt 160
skip, altså en økning fra i fjor.
Antallet vil stige i takt med ekspansive planer om
økt oljeutvinning i nordområdene. Det pågår
nå sonderinger om bygging av en rørledning til Murmansk
som kan stå ferdig i 2007. Det vil åpne for en
ytterligere økning i russiske
oljetransporter.
I følge Kystverket er det uten ny
rørledning grunn til å anta at det i 2004 vil bli
transportert mellom 10 og 12 millioner tonn olje. Dette tilsvarer
om lag et fartøy på 30.000 tonn pr. dag. Kommer en
rørledning til Murmansk på plass i 2007 forventer
Kystverket at transporten øker til mellom 30 og 40 mill. tonn
pr. år.
Dette vil tilsvare om lag et fartøy på
100 000 tonn hver dag. Ser vi enda lengre fram i tid, er det ikke
urealistisk at transporten i 2015 er kommet opp i et slikt omfang
at det tilsvarer tre fartøy på 100 000 tonn hver
dag.
Scenariene langs norskekysten i 2015 kan da
være at inntil ti 100.000 tonnere fullastede med olje av
forskjellige kvaliteter vil være innenfor norsk
”aksjonsområde”, mens ti skip er i ballast på
vei nordover.
Engasjementet blant folk som er bekymret for denne
trafikken er naturlig nok stort; og forventningene og kravene til
hva staten kan stille opp med høye.
Vi vil dessverre ikke kunne innfri alle. Det er
ikke mulig å ha oljelenser på hvert eneste nes og
slepefartøyer i hver eneste havn. Vi må se i øynene
at vi aldri kan gardere oss 100 prosent mot at hendelser og ulykker
kan inntreffe.
Men vi gjør vårt ytterste for å
få på plass en best mulig oljevernsberedskap langs hele
kysten og for å forebygge at ulykker skjer med en prioritering
av sjøsikkerhet.
Hva gjør Fiskeridepartementet konkret med
denne utfordringen?
Fiskeridepartementet har fått på plass
en oljevernberedskap tilpasset den trafikksituasjonen vi har. En
viktig brikke som har falt på plass er slepebåtkapasitet
i Nord-Norge.
Kystverket har avdekket et behov for tre
havgående taubåter fra Røst til Grense Jacobselv.
Fiskeridepartementet har bestemt at slepebåtkapasiteten i nord
skal styrkes i tråd med dette.
-
Kystverket har inngått avtale med Bukser
og Berging om innleie av slepefartøyet ”M/S Scandi
Beta” med slepekraft på 137 tonn for stasjonering i
Øst-Finnmark fra 1. november 2003. Avtalen ble endelig
underskrevet tidligere i dag.
-
Forsvaret
har forpliktet seg til å ha fartøyet
”Valkyrien” med slepekraft på 128 tonn i
området Vest-Finnmark og Nord-Troms,
-
og sist,
men ikke minst: Kystvakten dekker den sørligste sonen,
Vesterålen/Sør Troms.
|
I forbindelse med Forvaltningsplanen for
Barentshavet vil Kystverket foreta en grundig utredning av
konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten –
Barentshavet. Her vil det bli tatt høyde for den varslede
økningen i oljetransporter fra Russland. Utredningen av
konsekvenser skal sluttføres i 2004 og Forvaltningsplanen for
Barentshavet forventes ferdig i 2005- 2006.
Fiskeridepartementet har også startet et
svært lovende samarbeid med Russland om oljetransporten som
passerer norskekysten. Vi skal sammen med russiske myndigheter
utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for
oljetransporten i Barentsområdet og langs hele norskekysten. I
samarbeidet inngår også oljevernberedskap og
slepebåtkapasitet.
Så langt kan vi konstatere at det er et
felles faglig utgangspunkt og felles vilje til å møte
utfordringen som den økte oljetransporten fra Russland
reiser.
Samarbeidet med Russland kan bety en betydelig
styrking av både det forebyggende arbeidet for å hindre
at ulykker skjer, så vel som gi en mer effektiv
oljevernberedskap på russisk og norsk side dersom en hendelse
eller ulykke likevel skulle inntreffe.
En rekke andre tiltak for bedre sjøsikkerhet
er iverksatt:
Ved sist årsskifte ble trafikksentralen
på Kvitsøy i Rogaland åpnet. Den dekker trafikktette
farvann med mye transport av farlig og forurensende
last.
Territorialgrensen utvides ved årsskiftet fra
4 til 12 nautiske mil.
Forslaget om påbudte seilingsleder i
territorialfarvannet (for skip med særlig farlig og
forurensende last) er på høring, og Kystverket vurderer
nå forslaget på bakgrunn av høringsuttalelsene.
Forslaget innebærer ikke at fartøy som ønsker å
seile lenger fra kysten – dvs. utenfor territorialgrensen
– nå skal pålegges å seile i
territorialfarvannet. Forslaget fastsetter minimumsavstand fra
kysten for farlige og forurensende transporter. Det er
selvfølgelig fritt fram for fartøyene, og ønskelig
fra vår side, å gå lenger ut enn denne
minimumsavstanden.
Kystverket etablerer også et nettverk for
mottak av AIS-signaler (automatisk identifisering av skip) med
sikte på dekning av hele kysten i løpet av
2004.
Detaljprosjekteringen av trafikksentralen for
Nord-Norge i Vardø er startet. Fram til trafikksentralen
settes i operativ drift vil overvåkning av skipstrafikken
utenfor Nord-Norge ivaretas ved utnyttelse av Kystverkets
ressurser, blant annet Fedje trafikksentral.
Ti nye mellomdepoter for oljevernutstyr er under
etablering mellom de 15 eksisterende statlige oljeverndepotene. Vi
har startet i Nord-Norge, og mellomdepotene i Båtsfjord,
Honningsvåg, Skjervøy og Sortland er etablert. I 2004
starter også oppgraderingen av hoveddepotene. Også i
dette arbeidet vil Nord-Norge bli prioritert først. (Se
vedlegg for hvor disse er lokalisert)
Etter ”Prestige”-havariet har
spørsmålet om nødhavner og strandsettingsplasser
blitt aktualisert. I enkelte situasjoner kan den beste
løsningen være å ta en havarist inn til beskyttet
farvann, eller til og med å strandsette skipet for å
unngå at forurensingen blir med omfattende enn
nødvendig.
Et EU-direktiv (2002/59) setter krav til at det
blir utarbeidet nasjonale beredskapsplaner for mottak av skip som
har kommet i vanskeligheter og trenger assistanse. Kystverket har
langt på vei etablert det nødvendige planverket og vil
fullføre det innen direktivets frist som er februar 2004.
Deretter vil planverket holdes løpende
oppdatert.
Fiskeridepartementet vil vurdere oljevernet
fortløpende i takt med utviklingen i nordområdene,
innbefattet utviklingen når det gjelder eventuell
petroleumsaktivitet. Kombinasjonen av mørke, lave temperaturer
og ising fordrer utvikling av nytt utstyr og teknologi, som for
eksempel fjernstyring, som reduserer behovet for å oppholde
mannskap utendørs.
|
Sist men ikke minst har Fiskeridepartementet tatt
tak i en sentral side ved den totale nasjonale beredskapen;
nemlig hvordan vi utnytter og samordner de totale ressursene som
faktisk er til rådighet.
Departementet har tatt initiativ til tettere
dialog og sondering om felles prosjekter for å koordinere og
samordne beredskapen mellom de mange ulike aktørene som har
kapasitet og som ønsker å bidra til en optimal nasjonal
oljevernberedskap. Dette er både private og offentlige
aktører med bred kompetanse, lang erfaring og uttalt vilje til
samarbeid.
Kystvakten er i høyeste grad en av disse
aktørene som vi ser fram til å utdype samarbeidet med.
Andre aktører vi nå knytter tettere bånd til er
blant annet NOFO (som er oljeselskapenes beredskapsorganisasjon),
og Fiskebåtredernes Forbund (førstehjelp til
slepebåt er på plass ved havarist).
Det er i dag et fruktbart samarbeid mellom NOFO og
Kystdirektoratet. Samarbeidet skjer både gjennom øvelser,
gjennom utstyrsutvikling og gjennom oljeverndepoter, og er gunstig
for alle parter. I forbindelse med den norske bistanden til spanske
myndigheter ved ”Prestige”- ulykken, ble samarbeidet
testet ut i praksis med gode resultater. NOFO ble innleid av
Kystverket til å bistå spanske myndigheter, og bidro med
fartøyer og to opptakssystemer. I tillegg bidro Kystverket med
oljelenser og overvåkningsfly.
Sist uke var Oljeindustriens landsforening, NOFO,
Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet invitert til
Fiskeridepartementet for å diskutere hvordan samarbeidet om
oljevernberedskapen kan styrkes. Oljenæringen har store
ressurser og kompetanse. Det bør være en tett dialog om
hvordan man på en best mulig måte kan utnytte dette som
del av den totale oljevernberedskapen.
Fiskeridepartementet inngikk i august en
intensjonsavtale om et mulig samarbeid om oljevern med
Fiskebåtredernes forbund. Forbundet representerer rundt 100
havgående fartøy. Fiskefartøyene vil kunne bidra ved
hendelser til å holde et fartøy som er kommet i drift til
mer egnede fartøy kommer til stedet. En avtale vil selvsagt
kreve oppfølging i form av opplæring og anskaffelse av
utstyr. Et blikk på Fiskeridirektoratets
satellittsporingssystem som viser hvor fartøyene befinner seg
til enhver tid, bekrefter dette.
Et tredje eksempel på hvilke synergieffekter
som ligger i et tettere samarbeid og en bedre samordning av
oljevernberedskapen, er en nasjonal taubåtsdatabase som er
under etablering i Kystverket. Databasen viser hvilke muligheter
som ligger i bedre samordning av ressursene som allerede finnes.
Ved å koble denne opp mot AIS, har en umiddelbart oversikt
over hvilken taubåtkapasitet – det være seg privat
eller offentlig – som finnes tilgjengelig, og hvilken
taubåtkapasitet som er nærmest til å bistå ved
en eventuell hendelse.
Som nevnt innledes det i disse dager er et
samarbeid mellom Kystverket og Sjøforsvaret om
slepebåtberedskap i Nord- Norge.
Kystverket vil i løpet av vinteren
gjennomføre en analyse av hvordan behovet for
slepebåtberedskap bør dekkes på lang sikt.
Kystvakten vil, sammen med andre aktuelle aktører, vil bli
invitert til å delta i dette arbeidet.
Jeg ser fram til å inngå i en tettere
dialog med Kystvakten om hvordan samarbeidet den framtidige
oljevernberedskapen kan forbedres!
Takk for oppmerksomheten!
1. Innlegg
