|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Tale
|
|
Name
|
Sjøsikkerhet og oljevernberedskap i Nord-
Norge
Fiskeriminister Svein Ludvigsen Rica Bryggen Hotel,
Honningsvåg 12. januar 2004
|
|
Description
|
Se nedenfor
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
Innledning
Fiskeriressursene i Norskehavet og Barentshavet
representerer store verdier, og er viktig både for bosetting
og sysselsetting langs kysten og for norsk
eksportnæring.
Havområdene i nord har i århundrer
vært områder forbeholdt fangst og fiske. Det rike og
viktige skreifisket i Lofoten og utenfor Senja har lange
tradisjoner og vært en viktig inntektskilde for folk langs
kysten. Finnmarks sterke fiskeriavhengighet gjør kysten ekstra
viktig og sårbar. Barentshavet er oppvekstområde for
torsk, sild og andre viktige kommersielle bestander og dertil
gyteområde for flere bestander. Det er klart at disse
områdene representerer fornybare verdier som vi må sikre
oss også for framtida.
Men det skjer en utvikling i dette ressursrike
området. Nordområdene representerer også andre
muligheter enn fangst og fiske. Havet er en transportåre.
Oljetransporten fra Russland har øket kraftig – og vil
fortsette og øke. Videre vil det skje en økende
petroleumsaktivitet i nordområdene, både på norsk og
på russisk side.
Petroleumsaktivitet i nord vil innebære
økt risiko for utslipp. Dette vil bli en risikofaktor i
tillegg til den risikoen som oljetransporten fra Nordvest-Russland
utgjør. Denne utviklingen i kombinasjon med krevende forhold i
Nord-Norge som mørke, lave temperaturer og ising byr derfor
på store utfordringer som vil sette nye krav til
sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Utfordringer innenfor
sjøsikkerhet og oljevernberedskap
Fiskeridepartementet overtok 1. januar 2003 det
overordnede ansvaret for den statlige oljevernberedskapen. Det har
skjedd samtidig med en sterk økning i oljetransporter fra
Russland langs kysten vår. Oljevernberedskap og
sjøsikkerhet har derfor hatt høyeste prioritet det siste
året.
Utfordringene for oljevernberedskapen er per i dag
først og fremst knyttet til den økende oljetransporten
fra Russland. Som de fleste vet, forventer vi en relativt stor
økning i russisk oljetransport fra Murmansk-området.
Trafikken går rett gjennom et av våre viktigste
fiskeriområder. I 2002 ble det registrert ca 160 oljetankere i
norsk farvann, mens det i 2003 ble registrert rundt 250 skip,
altså en økning fra året
før.
Antallet vil stige i takt med ekspansive planer om
økt oljeutvinning i nordområdene. Det pågår
nå sonderinger om bygging av en rørledning til Murmansk
som kan stå ferdig i 2007. Det vil åpne for en
ytterligere økning i russiske
oljetransporter.
Uten ny rørledning vil det i 2004
gå en 30.000 tonner pr. dag fullastet med olje, mens det i
2015 vil gå en 100.000 tonner pr. dag. Med ny
rørledning forventer man at det i 2007 vil gå ett
fartøy på 100.000 tonn hver dag, mens det i 2015 vil
gå tre fartøyer på 100.000 tonn hver dag. Scenariene
langs norskekysten i 2015 kan da være at inntil ti 100.000
tonnere fullastede med olje av forskjellige kvaliteter vil
være innenfor norsk ”aksjonsområde”, mens ti
skip er i ballast på vei nordover.
Engasjementet blant folk som er bekymret for denne
trafikken er naturlig nok stort; og forventningene og kravene til
hva staten kan stille opp med høye.
Vi vil dessverre ikke kunne innfri alle. Det er
ikke mulig å ha oljelenser på hvert eneste nes og
slepefartøyer i hver eneste havn. Vi må se i øynene
at vi aldri kan gardere oss 100 prosent mot at hendelser og ulykker
kan inntreffe.
Men vi gjør vårt ytterste for å
få på plass en best mulig oljevernberedskap langs hele
kysten og for å forebygge ulykker gjennom tiltak for å
bedre sjøsikkerheten.
Bedre sjøsikkerhet og
beredskap – tiltak
Hva gjør Fiskeridepartementet konkret med
denne utfordringen?
Et viktig tiltak gjelder slepebåtkapasiteten
i Nord-Norge. Kystverket har avdekket et behov for tre
havgående taubåter fra Røst til Grense Jacobselv.
Fiskeridepartementet har styrket slepebåtkapasiteten i nord i
tråd med dette.
Forsvaret har stilt til disposisjon ett
fartøy som dekker områdene utenfor Vesterålen og
Sør- Troms ut 2004. Videre har Forsvaret ett fartøy som
dekker områdene utenfor Nord-Troms og Vest- Finnmark fram til
mars 2004. Kystverket har leid inn ett fartøy som dekker
Øst- Finnmark ut 2004.
Jeg er glad for at vi har fått etablert et
godt samarbeid med Forsvaret på dette området. Vi har
også etablert en arbeidsgruppe hvor Fiskeridepartementet og
Forsvarsdepartementet vurderer hvordan vi skal dekke inn
slepebehovet etter mars 2004. Som dere ser av programmet vil
avdelingsdirektør Thomas Kobro orientere nærmere om dette
senere.
I forbindelse med Forvaltningsplanen for
Barentshavet vil Kystverket utrede konsekvensene av skipstrafikk i
området Lofoten – Barentshavet. Her vil det bli tatt
høyde for den varslede økningen i oljetransporter fra
Russland. Utredningen av konsekvenser skal sluttføres i 2004
og Forvaltningsplanen for Barentshavet forventes ferdig i
2005-2006.
Fiskeridepartementet har også startet et
svært lovende samarbeid med Russland om oljetransporten som
passerer norskekysten. Sammen med russiske myndigheter skal vi
utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for
oljetransporten i Barentsområdet og langs hele norskekysten. I
samarbeidet inngår også oljevernberedskap og
slepebåtkapasitet.
Så langt kan vi konstatere at det er et
felles faglig utgangspunkt og felles vilje til å møte
utfordringen som den økte oljetransporten fra Russland reiser.
Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig vil orientere
nærmere om dette samarbeidet i et senere
innlegg.
Viktig for alt sjøsikkerhetsarbeidet er det
geografiske handlingsrom. Territorialfarvannet ble utvidet fra 4
til 12 nautiske mil ved årsskiftet. Utvidelsen gir mulighet
for økt kontroll og regulering av den økende trafikken av
oljetankere langs norskekysten.
Denne muligheten har vi nå utnyttet.
Kystverket har fastsatt ny forskrift om påbudte seilingsleder
i territorialfarvannet for skipstrafikk som representerer en
miljørisiko på strekningen mellom Vardø og Nordkapp.
Forskriften innebærer ikke at fartøy som ønsker
å seile lenger fra kysten – dvs. utenfor
territorialgrensen – nå skal pålegges å seile
i territorialfarvannet. Forskriften fastsetter minimumsavstand fra
kysten for farlige og forurensende transporter. Det er
selvfølgelig fritt fram for fartøyene, og ønskelig
fra vår side, å gå lenger ut enn denne
minimumsavstanden.
Andre
tiltak
En rekke andre tiltak for bedre
sjøsikkerhet og oljevernberedskap er
iverksatt:
-
Ved
forrige årsskifte ble trafikksentralen på Kvitsøy i
Rogaland åpnet. Den dekker trafikktette farvann med mye
transport av farlig og forurensende last.
-
Kystverket etablerer også et nettverk for
mottak av AIS- signaler (automatisk identifisering av skip) med
sikte på dekning av hele kysten i løpet av
2004.
-
Detaljprosjekteringen av trafikksentralen for
Nord- Norge i Vardø er startet. I budsjettet for 2004 er det
satt av 2,5 millioner kroner til dette arbeidet, med sikte på
byggestart i 2005. Vi har også gitt en bestillingsfullmakt
på 15 millioner kroner i 2004, slik at dette kan komme raskest
mulig i gang. Trafikksentralen i Vardø skal være ferdig
innen 2007. Fram til trafikksentralen settes i operativ drift vil
overvåkning av skipstrafikken utenfor Nord-Norge ivaretas ved
utnyttelse av Kystverkets ressurser, blant annet Fedje
trafikksentral.
-
Ti nye
mellomdepoter for oljevernutstyr er under etablering mellom de 15
eksisterende statlige oljeverndepotene. Vi har startet i
Nord-Norge, og mellomdepotene i Båtsfjord, Honningsvåg,
Skjervøy og Sortland er etablert. I år starter også
oppgraderingen av hoveddepotene. Også i dette arbeidet vil
Nord-Norge bli prioritert først.
-
Etter
”Prestige”-havariet har spørsmålet om
nødhavner og strandsettingsplasser blitt aktualisert. I
enkelte situasjoner kan den beste løsningen være å
ta en havarist inn til beskyttet farvann, eller til og med å
strandsette skipet for å unngå at forurensingen blir med
omfattende enn nødvendig.
-
Et
EU-direktiv (2002/59) setter krav til at det blir utarbeidet
nasjonale beredskapsplaner for mottak av skip som har kommet i
vanskeligheter og trenger assistanse. Kystverket har langt på
vei etablert det nødvendige planverket og vil fullføre
det innen direktivets frist som er februar 2004. Deretter vil
planverket holdes løpende oppdatert.
-
Som en
del av dette arbeidet har Kystverket ajourført en liste over
69 mulige nødhavner og 62 mulige strandsettingsplasser langs
norskekysten i tilfelle en akutt forurensningsfare etter ulykker
eller forlis. Denne listen gjør det mulig å kunne ta
raskere og riktigere avgjørelser under en aksjon og dermed
effektivisere aksjonen.
Samordning av
beredskapsressursene
Sist, men ikke minst, har Fiskeridepartementet
tatt tak i en sentral side ved den totale nasjonale beredskapen;
nemlig hvordan vi utnytter og samordner de totale ressursene som
faktisk er til rådighet.
Departementet har tatt initiativ til tettere
dialog og sondering om felles prosjekter for å koordinere og
samordne beredskapen mellom ulike aktører som har kapasitet og
som ønsker å bidra til en optimal nasjonal
oljevernberedskap. Dette er både private og offentlige
aktører med bred kompetanse, lang erfaring og uttalt vilje til
samarbeid.
Jeg er spesielt glad for at vi har fått
etablert et godt samarbeid med Forsvaret. Det gode samarbeidet
illustreres av at i morgen presenteres Forsvarets operative enhet
på Reitan utenfor Bodø. Denne enheten vil også bidra
til at både Kystverket og Forsvaret gis mer effektive rammer.
Jeg minner i denne sammenheng om betydningen av KYBAL, hvor
Forsvaret og relevante sivile etater inngår i et samarbeid
når uhellet er ute.
Det er i dag et fruktbart samarbeid mellom NOFO
(som er oljeselskapenes beredskapsorganisasjon) og
Kystdirektoratet. Samarbeidet skjer både gjennom øvelser,
gjennom utvikling av utstyr og gjennom oljeverndepoter. I
forbindelse med den norske bistanden til spanske myndigheter ved
”Prestige”-ulykken, ble dette samarbeidet testet ut i
praksis med gode resultater. NOFO ble innleid av Kystverket til
å bistå spanske myndigheter, og bidro med fartøyer
og to opptakssystemer. I tillegg bidro Kystverket med oljelenser og
overvåkningsfly.
Fiskeridepartementet har i høst tatt
initiativ til et samarbeid med Oljeindustriens landsforening, NOFO,
Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet for å se
nærmere på hvordan samarbeidet om oljevernberedskapen kan
styrkes. Oljenæringen har store ressurser og kompetanse
innenfor oljevern. Det bør være en tett dialog om hvordan
man på en best mulig måte kan utnytte dette som del av
den totale oljevernberedskapen langs kysten.
Videre inngikk Fiskeridepartementet i august en
intensjonsavtale om et mulig samarbeid om oljevern med
Fiskebåtredernes Forbund. Forbundet representerer rundt 100
havgående fartøy. Fiskefartøyene vil kunne bidra ved
hendelser til å holde et fartøy som er kommet i drift til
mer egnede fartøy kommer til stedet.
I oktober 2003 oversendte Fiskebåtredernes
Forbund et forprosjekt til Kystdirektoratet. Direktoratet har i
desember 2003 oversendt saken til mitt departement. Vi vurderer
nå innpillet, og vil komme med en snarlig tilbakemelding om
dette.
Avslutningsvis vil jeg nevne at
Fiskeridepartementet i løpet av 2004 vil fremme en
stortingsmelding om norsk oljevernberedskap. Risiko- og
beredskapsanalyser vil stå sentralt i en slik melding. I en
stortingsmelding om oljevernberedskap kan vi samle alle
”tråder” og ut fra det sette rammene for norsk
oljevern i fremtiden.
Takk for oppmerksomheten!
1. Innlegg
