|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Tale
|
|
Name
|
Utfordringer - ivaretakelse av det menneskelige
element i sjøfart og fiskeri
Statssekretær Thorhild Widveys tale på
Sjøfartsdirektoratet og Rådet for arbeidstilsynet på
skip sin sjøsikkerhetskonferanse 2002
|
|
Description
|
Se nedenfor
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
Innledning
Kjære
konferansedeltakere.
Det er en ære og en egen glede å få
åpne Sjøfartsdirektoratet og Rådet for
arbeidstilsynet på skip sin sjøsikkerhetskonferanse
2002.
Først vil jeg benytte anledning til å
hilse fra Fiskeriministeren og overbringe hans lykkeønskninger
for konferansen. Han ble dessverre forhindret fra å delta her
i dag.
Jeg synes at det er svært viktig å samle
ansvarlige myndigheter og representanter fra maritime næringer
for å diskutere et så alltid høyaktuelt
spørsmål som sjøsikkerhet. Regjeringen er opptatt av
å tilrettelegge for en sikker sjøtransport. I Sem-
erklæringen fremheves behovet for utvikling av maritim
infrastruktur og etablering av en felles ulykkeskommisjon for de
ulike transportformene. Ved en felles kommisjon kan erfaringer
på tvers av de ulike transportområdene utveksles og
viktig kunnskap i arbeidet med å forebygge ulykker
tilegnes.
Årets konferanse retter oppmerksomheten mot
den utfordring det er å ivareta det menneskelige element. Selv
om vi har hatt tilfeller hvor menneskelig svikt har ført til
alvorlige situasjoner er jeg glad for at vi fortsatt kan si at det
utføres mye godt sjømannskap på norske
fartøyer. Erfaring viser imidlertid at mennesket ikke er
ufeilbarlig. Vi er ikke maskiner som fungerer likt i ulike og mer
eller mindre stressede situasjoner. Dette må vi som ansvarlige
myndigheter ta høyde for, og legge forholdene best mulig til
rette, slik at det er minst mulig risiko for at det oppstår
uheldige situasjoner som kan resultere i en
ulykke.
Nærings- og handelsdepartementet ved
Sjøfartsdirektoratet er ansvarlig myndighet for regelverk og
sikkerhetstiltak rettet mot skip og mannskap, herunder også
fiskefartøy. Jeg vil i mitt foredrag konsentrere meg om
Fiskeridepartementet sitt ansvarsområde: infrastruktur og
tjenester for sjøtransporten og hvordan vi søker å
ivareta det menneskelige element i vårt
arbeid.
Fiskeridepartementet og Kystverkets
ansvarsområde Fiskeridepartementet og Kystverket er sentrale
aktører innen det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet
gjennom ansvaret for den maritime infrastrukturen. Kystverket har
ansvar for å tilby lostjenester langs hele norskekysten og
å utøve kontroll- og trafikkledelse i farvann som dekkes
av maritime trafikksentraler. Kystverket har også ansvar for
å administrere, drive og vedlikeholde fyrstasjoner, fyrlykter,
lanterner, faste og flytende merker, lysbøyer og dGPS
tjenesten (differensiell GPS – støttesystem for
satelittnavigasjonssystemet GPS).
Oppmerking av
hurtigbåtleder
Introduksjonen av hurtigbåtene er ett enkelt
eksempel på at infrastrukturen må tilpasses – ikke
til fartøyet, men til de som skal føre fartøyet i
høy hastighet i vanskelige farvann. Tradisjonell oppmerking
viste seg å ikke gi navigatørene gode nok
referansepunkter for å bedømme egen posisjon og avstand
til land når hastigheten gikk opp. Ved å endre
fyrlyktenes karakteristikk og etablere indirekte belysning og
radarsvarere i hurtigbåtledene søker man å sette
navigatørene bedre i stand til å navigere trygt også
i høy hastighet.
Den teknologiske utvikling
– AIS (Automatic Identification
System)
Den teknologiske utviklingen vil gi oss mulighet
for bedre kontroll med trafikken langs kysten vår slik at vi
vil ha større mulighet til å agere før ulykker er et
faktum. Men vi må også være realistiske. Det er ikke
mulig å ha en total kontroll med all trafikk i våre
farvann.
Det er derfor viktig å legge til rette for at
en har en totalitet av infrastruktur og tjenester som gjør
brukerne best mulig rustet til å navigere trygt i våre
farvann.
AIS systemet er en svært viktig brikke i
arbeidet med sjøsikkerheten. Med dette systemet på plass
vil trafikksentralene være i stand til å overvåke og
veilede skipstrafikken så langt ut som 30 nautiske mil fra
land. I tillegg til dette vil fartøyene kunne sende AIS
signaler seg imellom. Dette vil bli et viktig hjelpemiddel for
sjøfarende som vil kunne få en bedre oversikt over
trafikken i farvannet. Dette vil redusere risikoen for kollisjoner
og andre faretruende hendelser, særlig i dårlig sikt. Vi
har nå startet oppbyggingen av infrastrukturen til mottak av
AIS- signaler. Farvannene som er sterkest trafikkert vil bli
prioritert først.
Trafikksentralene
De to første trafikksentralene som ble bygget
i Brevik og på Fedje ble etablert på bakgrunn av
transporter av farlig og forurensende last til industrianlegg i
området. Senere er det også etablert trafikksentraler for
farvann som regnes som særlig risikoutsatt på grunn av
mye og kryssende trafikk, nemlig trafikksentralen i Horten som
dekker Oslofjorden og trafikksentralen på Kvitsøy som er
under oppføring og skal være operativ pr. 1.jan
2003.
Hovedoppgavene for en trafikksentral er å
drive aktiv kontroll av trafikken, håndheving av
seilingsreglene og bidra med informasjon til fartøyene som kan
være til hjelp ved navigeringen. Trafikksentralene er bemannet
24 timer i døgnet med godt kvalifisert personell. I
særlig farlige og trafikkerte farvann kan presset på
navigatørene bli stort og risikoen for feilnavigering
øke. Trafikksentralenes assistanse skal bidra til å
redusere faren for feilvurderinger som kan resultere i
ulykker.
Det er viktig at kommunikasjonen mellom brukerne
og vårt personell på trafikksentraler er god og at
korrekt informasjon formidles begge veier. For at dette skal
fungere så godt som mulig er det bl.a. viktig at brukerne har
et godt regelverk å forholde seg til. Kystverket og
Fiskeridepartementet har nylig oppdatert og forenklet
seilingsforskriftene i Grenland og i Oslofjorden. Disse endringene
forventes å settes i kraft i løpet av høsten. Det er
et mål at reglene om de aktuelle farvann fremstår som
enhetlige og lett tilgjengelig slik at navigatøren kan
konsentrere seg om det som er hans viktigste oppgave, nemlig å
navigere. Seilingsreglene knyttet til trafikksentralen på
Kvitsøy vil bli bygget over samme lest og man vil deretter
også se nærmere på seilingsreglene knyttet til
trafikksentralen på Fedje.
Etablering av påbudte
seilingsleder
I tråd med Havmiljømeldingen,
St.meld.nr.12 (2001-2002), tar Fiskeridepartementet sikte på
å etablere påbudte seilingsleder langs kysten for trafikk
som representerer en særlig
miljørisiko.
Utenriksdepartementet forbereder nå et
lovgrunnlag for å utvide territorialfarvannet fra 4 til 12
nautiske mil. En slik utvidelse av territorialfarvannet gir
økt mulighet til kontroll med utenlandske skip samt en
etablering av påbudte seilingsleder lenger ut fra kysten enn i
dag. En vil først etablere dette i områder hvor det
vurderes å ha størst risikoreduserende effekt. Ved å
separere denne farlige trafikken fra øvrig trafikk vil
seilasen bli tryggere både for fartøy med farlig eller
forurensende last og annen trafikk.
Lostjenesten
Lostjenesten er et sentralt element i
Fiskeridepartementets arbeid for sjøsikkerhet. Losen
tilfører navigatøren en særlig farvannskunnskap.
Navigatøren får således et bedre beslutningsgrunnlag
og dersom tjenesten utføres med høy kvalitet vil den
også bidra til å minske navigatørens stressnivå
som igjen fører til redusert fare for feilnavigering. Å
ha en los om bord skal være en god forsikring, men det har
også en kostnadsside som jeg vet at næringen er opptatt
av, og jeg kan forsikre dere om at Fiskeridepartementet og
Kystverket jobber aktivt med denne utfordringen. Departementet har
nå hele gebyrstrukturen under kystverkets ansvarsområde
til vurdering, herunder gjennomgås også losgebyrene.
Forskriften som regulerer losplikten er også under vurdering
.
Departementet vurderer også muligheten for
å innføre såkalt fjernlosing. Dvs. at losingen
utføres fra trafikksentral. Vi vil nøye vurdere de
forutsetningene som må foreligge for at en kan etablere en
slik ordning, samtidig som sikkerheten ivaretas. Elementer i denne
vurderingen er hvilke farvann, fartøy og last ordningen kan
benyttes for, samt hvilket utstyr som er nødvendig om bord i
fartøyet og på trafikksentralen.
Meldings- og
Informasjonssystemet
Jeg har nevnt noen eksempler på hvordan
Fiskeridepartementet og Kystverket søker å ivareta det
menneskelige element i forhold til samspillet mellom infrastruktur
og tjenester på den ene siden og det å navigere trygt i
norske farvann på den andre siden.
Dersom personell om bord skal kunne konsentrere
seg om navigeringen bør det også legges til rette for at
administrative oppgaver ikke tar for mye tid og ressurser. Dette er
i tråd med en helt sentral målsetting i regjeringens plan
for modernisering av offentlig sektor – nemlig at offentlige
tjenester skal bli enklere for brukerne.
Krav til fartøyers ankomst og
avgangsmeldinger reguleres i dag av en rekke forskrifter.
Forskriftene angir ulike meldingsrutiner til forskjellige
meldingsmottakere. Fiskeridepartementet har ledet et prosjekt om
samlet forskrift for meldinger fra skipsfarten. Formålet har
vært å samle og forenkle disse forskriftene slik at den
administrative håndteringen for brukerne skal være
enklest mulig. Det gjenstår et betydelig arbeid knyttet til
forskriftsarbeid og teknisk løsning for å etablere et
enkelt mottaksapparat for meldingene. Men målet er at
gjeldende forskrifter om krav til ankomst- og avgangsmelding skal
samordnes i en felles forskrift. Dette vil lette situasjonen for
brukerne når melding skal avgis.
Helhetlig organisering av
sjøsikkerheten
Ansvaret for sikkerhet og beredskap til sjøs
tilligger i dag flere departementer og etater. Utfordringen i et
lengre perspektiv er
hvordan vi kan sikre en helhetlig og effektiv
forvaltning av sikkerheten til sjøs. Som nevnt har
Fiskeridepartementet og Kystverket i dag ansvaret for en rekke av
de helt sentrale tiltakene innen det forebyggende
sikkerhetsarbeidet til sjøs. Statens ansvar for beredskap mot
akutt forurensning forberedes nå overført fra SFT til
Kystverket fra 1.1.2003. Denne beredskapsfunksjonen settes dermed
inn i en organisatorisk sammenheng med Kystverkets forebyggende
funksjoner. Det vil fremover bli fokusert på tilrettelegging
for en mer helhetlig organisering av
sjøsikkerheten.
Avslutning
I Norge har vi noen av de vanskeligste farvann som
finnes. Dette setter store krav til navigatører og ansvarlige
myndigheter. Derfor er det viktig at sjøsikkerhet kontinuerlig
settes på dagsorden.
Den årlige Sjøsikkerhetskonferansen er
dermed viktig for at myndigheter og representanter fra den maritime
næring kan utveksle gode og mindre gode erfaringer. Jeg
håper på en fruktbar dialog og vil med dette avslutte med
å ønske alle lykke til med
konferansen.
Takk for oppmerksomheten!
1. Innlegg
