|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Tale
|
|
Name
|
"Sikkerhet og beredskap til sjøs"
Fiskeriministerens tale til Haugesundskonferansen 12. februar
2002
|
|
Description
|
Se nedenfor
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
Innledning
Haugesundskonferansen arrangeres i år for 10
gang på rad. Jeg har vært her et par ganger tidligere som
stortingsrepresentant i næringskomiteen, og jeg må si det
er hyggelig å være tilbake. I løpet av de år
som har gått har Haugesundskonferansen utviklet seg til å
bli et av de viktigste samlingsstedene i Norge for alle som er
opptatt av spørsmål knyttet til bruken av havet som
transportvei. Jeg synes det er fint å kunne være til
stede her i Haugesund for å bli bedre kjent med dere, den
næring dere representerer, de saker dere arbeider med, og de
spørsmål som dere er opptatt av. Jeg takker for
invitasjonen og for denne anledningen til å si noe om hvilke
tanker og målsetninger Regjeringen og jeg som ansvarlig
statsråd har om temaet sikkerhet og beredskap til
sjøs.
Arbeidet med sjøsikkerhet kan på mange
måter sammenlignes med et puslespill. Skip bygget i samsvar
med internasjonale standarder, godt trenet mannskap,
arbeidsmiljø og god infrastruktur for skipstrafikken er
brikker som kreves for å danne et helhetlig bilde. Vår
rolle i denne sammenheng er å bygge ut og vedlikeholde fyr,
merker, farleder og annen infrastrukturen for skipstrafikken. Denne
rollen tar vi selvsagt alvorlig. Uansett hvor god denne
infrastrukturen er kommer vi imidlertid ikke bort fra at den
enkelte
sjøfarendes aktsomhet kanskje utgjør det viktigste
bidraget i arbeidet med sjøsikkerhet.
Norge rår over noen av verdens mest
produktive fjord-, kyst- og havområder. Norske havområder
er som mange av dere sikkert vet 6 ganger større enn
landarealet. Vi er derfor en stormakt i maritim sammenheng. Dette
gir unike muligheter for fremtidig verdiskaping. Potensialet skal
utnyttes, noe som betyr at rammevilkårene for dagens og
fremtidens marine næringer må sikres. Viktige stikkord
her er "rent hav", "trygg sjømat" og "fisk som fornybar
ressurs". Ved å vektlegge og satse på disse forhold vil
norske kystsamfunn gå fremtiden lyst i møte, og det vil
sikre arbeidsplasser i næringer som lever av kysten og havet.
I så måte er det bare fantasien som setter grenser for
verdiskapingspotensialet i havet når det kommer til fisk som
mat, nye arter, bioteknologi osv. I tillegg vil miljøhensyn
tvinge matproduksjon fra jord til bord og over på fjord til
bord. Målet er klart - visjonen er trukket opp; vi skal bli en
stormakt også i marin sammenheng.
Leia langs kysten er vår viktigste
transportåre – den er riksveg 1 – og den knytter
oss til våre viktige markeder på kontinentet. Trygg
seilas langs kysten er en av de viktigste oppgavene som den
sittende politiske ledelse i Fiskeridepartementet arbeider
med. Trygg
seilas er viktig i seg selv for å hindre ulykker, men
også for å sikre fremtidig verdiskaping innenfor de
marine næringer. Samtidig
er det viktig å legge godt til rett for bruk av
sjøtransporten. Sett fra et større samfunnsmessig
perspektiv er dette tross alt en mye mer miljøvennlig
transportform enn for eksempel vegtransport. Under Stortingets
behandling av Nasjonal TransportPlan 2002-2011 (NTP) var det da
også bred politisk enighet om å legge til rette for
overføring av transport fra veg til sjø (og
bane).
Med utgangspunkt i slagordet "Verdier fra havet -
Norges fremtid" skal Fiskeridepartementet sikre effektiv
sjøtransport, samtidig som fokuset rettes inn mot
miljøsikre farleder. Vi vil legge vekt på
utbygging av moderne IKT innen navigasjonsområdet. Det er
særlig behov for å få vurdert betydningen av bruken
av satellittnavigasjon og annen avensert teknologi opp mot behovet
for tradisjonelle og visuelle virkemidler, herunder bruk av
lostjenesten og trafikksentraler.
Fiskeridepartementet er på mange måter
et kyst- og havdepartement. Vi mener oss godt rustet til å ta
nye utfordringer i fremtiden. Sammen med vår fagetat
Kystverket arbeider vi for en sikker og effektiv ferdsel langs
kysten, vel fungerende havner for norsk næringsliv, samt
utvikling av navigasjonshjelpemidler. Dette er områder jeg vil
prioritere i min ministerposisjon. For å si det sånn -
jeg har vokst opp og bor fortsatt i fjæra i Nord Norge, og vet
derfor av erfaring hva dette dreier seg om!
Sikkerhet og beredskap – viktig for
å hindre ulykker
Mange sier: "sjøen ligger der, det er bare
å ta den i bruk". Men kysten gir oss ikke disse mulighetene
uten samtidig å gi oss en stor utfordring og et stort ansvar:
nemlig å bygge infrastruktur og føre tilsyn som gir en
maksimalt sikker sjøtransport slik at vi kan unngå
ulykker som skader mennesker, materielle verdier eller det marine
miljøet.
Fiskeridepartementet representerer Norge i flere
viktige internasjonale fora hvor det forebyggende arbeidet mot
skipsulykker står står høyt på dagsorden. Jeg
nevner i denne sammenheng særlig den rollen vi har som leder
av formannskapet i styringskomiteen for Loran C.
Vi er også
observatør i stryringskomiteen for det satelittbaserte
navigasjonssystemet Galileo som er under utvikling i
EU. Uavhengig av dette
følger vi nøye med i amerikanernes arbeid med å
modernisere GPS systemet.
Havariene av "Sleipner", "John R" og "Green
Ålesund" minnet oss alle om at skipsulykker i norske farvann
ikke er teori, men en virkelighet som vi dessverre må forholde
oss til. Katastrofen med hurtigbåten "Sleipner" krevde 16
menneskeliv, og satte fokus på behovet for bedre og sikrere
leder for disse fartøyene. Derfor har Jeg arbeidet for å
styrke bevilgningene til merking av hurtigbåtleder, noe
budsjettet for 2002 bærer preg av. I tillegg har vi startet
utbyggingen av et landbasert mottakerutstyr for AIS signaler, for
at trafikksentralene skal kunne overvåke båttrafikken
langs norskekysten. Loran C er lagt på sotteseng inntil
videre. Ulykkene med "John R" og "Green Ålesund" medførte
heldigvis ingen alvorlige personskader. Derimot oppsto det ikke
ubetydelige kostnader knyttet til vrakfjerning. Dessuten inneholdt
"Green Ålesund" fiskelast som råtnet, men i dette
tilfellet var omfanget av forurensning relativt begrenset. Vi skal
imidlertid være i beredskap for å unngå at ulykker
som dette inntreffer. Ikke minst er det avgjørende å
forhindre hendelser og ulykker med fartøyer som transporter
farlig eller forurensende last.
Vi husker alle bildene av oljetankskipet "Erika"
utenfor Bretagne i Frankrike i 1999. Mer enn 20 000 tonn
råolje ble sluppet ut, en kystlinje
på 400 km ble forurenset, og
opprenskingskostnadene beløp seg til nærmere 2 milliarder
kroner. Det er ikke vanskelig å forestille seg
hvilke
dyptgripende og alvorlige konsekvenser dette har
hatt for miljøet, fiskeriene og naturressursene i
områdene som ble rammet. Tenk om dette hadde skjedd utenfor
Senja i februar under torskefisket, eller i mars utenfor Lofoten
midt i Lofotfisket!
Som følge av planer om økt
petroleumsaktivitet i Barentshavet og Nordvest-Russland vil
også petroleumstransporten langs norske kysten øke i
årene som kommer. Anslag gjort av SFT og et russisk
forskingsinstitutt viser at det i 2010 vil befinne seg 2-3 store
tankskip langs norskekysten hver eneste dag. I tillegg kommer
sjøtransport av lete- og produksjonsutstyr nordover langs
kysten vår. Sist men ikke minst kan vi se for oss transport av
brukt atombrensel fra land i Vest-Europa til behandlingsanlegg i
Russland. Her gjelder det å forberede oss, og å være
beredt - alltid beredt! Dette indikerer at alvorlige
forurensningsulykker også kan inntreffe i våre farvann
dersom vi ikke er vårt ansvar bevisst. Dette vil igjen kunne
ødelegge våre forutsetninger for å høste av
naturressursene som i dag, og visjonen er en eksportverdi på
250 mrd kroner for marin sektor om 20 til 30 år. Sikkerhet og
beredskap til sjøs er derfor helt sentralt for å trygge
ressursgrunnlaget i havet, og er en forutsetning for all
verdiskaping basert på våre naturressurser. Glemmer vi
dette har vi tapt.
Sikkerhet og beredskap – viktig del av
Havmiljømeldingen
I Sem erklæringen bebudet regjeringen en
gjennomgang av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding.
Dette er et banebrytende prosjekt i global sammenheng, fordi det er
første gang det tas initiativ til å se på de
muligheter og utfordringer som bruken av havet medfører i en
helhetlig sammenheng. Fiskeridepartementet bidrar aktivt i arbeidet
med meldingen, og er opptatt av at en helhetlig
havmiljøpolitikk skal sikre:
-
fiskeri-
og havbruk som langsiktige bærebjelker i norsk økonomi
til erstatning for oljen når oljekranene tørker
inn
-
rene og
miljøvennlige produkter fra havet - i dag forsyner vi
forbrukere i 160 land med trygg norsk
sjømat
-
det
biologiske mangfoldet som grunnlag bl.a. for næringsutvikling
basert på hittil uutnyttede ressurser
-
sjøverts ferdsel innenfor sikre og effektive
rammer og med minimal risiko for hendelser som kan føre til
personskader og skader på miljøet og
naturressursene.
Havmiljømeldingens visjon er et "rent og rikt
hav". Sikkerhet og beredskap til sjøs vil helt klart være
en avgjørende forutsetning for å nå denne visjonen.
Regjeringen har som mål å fremme Havmiljømeldingen
for Stortinget i mars i år i forkant av
Nordsjøkonferansen i Bergen like før
påske.
Regjeringen vil også både foreta en
konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i de
nordlige havområdene, og i tillegg legge opp til en helhetlig
forvaltningsplan for Barentshavet der hensynet til miljø,
fiskeri, petroleumsvirksomhet og sikker sjøtransport vurderes
samlet.
Ut fra dette kan dere utlede at Regjeringen har et
sterkt fokus på miljøperspektivet som rammevilkår
for utnyttelsen av det maritime havet, så vel som det marine
havet! Miljøet på begge sider av vannspeilet er fokusert,
og Fiskeriministeren er glad for det.
Sikkerhet og beredskap – viktige
satsningsområder
Fiskeridepartementet og Kystverket er sentrale
aktører innen det forebyggende arbeidet gjennom
ansvaret for den maritime infrastrukturen. Kystverket har ansvar
for å tilby lostjenester langs hele norskekysten. Videre
utøves kontroll- og trafikkledelse i farvann som dekkes av
maritime trafikksentraler. Endelig administrerer, driver og
vedlikeholder Kystverket i dag ikke mindre enn 107 fyrstasjoner,
4052 fyrlykter og lanterner, 13500 faste merker, 1980 flytende
merker, 65 lysbøyer, 12 dGPS stasjoner og 56 radarsvarere.
Flyttingen av Kystdirektoratet til Ålesund, og spesialiserte
avdelinger med delansvar, deriblant avdelingen her i Haugesund,
skal bli enda mer kvalifisert til å betjene veifarende langs
den maritime Riksvei 1.
Regjeringen har i tiltredelseserklæringen
uttrykt at sikkerheten innen sjøtransporten skal styrkes.
Dette står også høyt på listen i Norges
formannskapsprogram til Nordisk Ministerråd for
inneværende år, et formannskapsverv jeg for øvrig
innehar. Sikker sjøtransport avhenger av en rekke
faktorer.
Den teknologiske utviklingen vil gi oss mulighet
for bedre kontroll med trafikken langs kysten vår slik at vi
vil kunne agere før miljøkatastrofen er et faktum. Men vi
må også være realistiske. Det er ikke mulig å
ha en total kontroll med all trafikk i våre farvann. Vi
må konsentrere oss om det viktigste. Budsjettforslaget for
2002 reflekterer dette. Blant annet starter vi som tidligere nevnt
oppbyggingen av infrastrukturen til mottak av AIS-signaler. AIS
systemet er en svært viktig brikke i arbeidet med
sjøsikkerheten. Med dette systemet på plass vil
trafikksentralene være i stand til å overvåke og
veilede skipstrafikken så langt ut som 30 nautiske mil fra
land. I tillegg til dette vil fartøyene kunne sende AIS
signaler seg imellom, noe som vil redusere risikoen for kollisjoner
og andre faretruende hendelser, særlig under ugunstige
siktforhold. Utbyggingen av den landbaserte delen av AIS systemet
skal fullføres raskest mulig. Farvannene som er sterkest
trafikkert vil bli prioritert først, men hele norskekysten
skal være dekket senest innen utgangen av
2007.
Jeg registrerer med interesse at det
internasjonalt har blitt fastsatt bestemmelser som bedrer
mulighetene for å styrke sikkerheten og beredskapen. Av
viktige tiltak som nå kan iverksettes nevnes muligheten for
å få etablert obligatoriske meldingssystemer og
påbudte seilingsleder langs kysten. Dette kan være et
viktig tiltak rettet mot fartøyer som seiler i transitt med
farlig eller forurensende last. Det er også et viktig signal
når det slås fast at trafikksentralenes myndighet kan
gjøres gjeldende utenfor de indre farvann.
Sett i lys av at det i fremtiden kan forventes
økt transport av farlig og forurensende last til og fra de
russiske havnene i nordområdene, er det viktig å
følge utviklingen nøye. I tillegg vil utbyggingen av
Snøkvit medføre økt trafikk. Som ansvarlig
statsråd, ikke bare for sjøsikkerhet langs kysten, men
også for en bærekraftig forvaltning av ressursene i
havet, ser jeg det som viktig å vurdere alle relevante tiltak
som kan bidra til å sikre miljøet og bruksforholdene i
norske farvann.
Regjeringen vil i tiden som kommer vurdere en
rekke konkrete tiltak som kan bidra til å styrke
sjøsikkerheten langs norske kysten. Blant annet vil vi
foreslå å utvide territorialfarvannet fra 4 til 12
nautiske mil. Vi vil arbeide for å etablere forbedrede
varslingsrutiner og påbudte seilingsleder for skipstrafikk som
representerer en miljørisiko. Vi vil også styrke
trafikkontrollen og overvåkningen av skipstrafikken, og vi vil
se nærmere på hvordan slepebåtkapasiteten i
Nord-Norge kan forbedres.
Som ansvarlig statsråd for havnene og
sjøsikkerheten mener jeg det er viktig å fokusere på
behovet for gode beredskapsplaner. Slike planer må først
og fremst rettes inn mot forebyggende tiltak, da målet helt
klart må være å unngå at hendelser eller
ulykker inntreffer i våre havner og farvann. Til tross for
målsetningen om å unngå hendelser eller ulykker,
må vi tenke "worse case", og være forberedt på at
slike kan inntreffe.
Kystverket samarbeider i dag med en rekke etater
for å sikre en optimal beredskap i norske farvann. For dette
formål er det utarbeidet egne beredskapsplaner. Blant annet
har Kystverket utarbeidet en beredskapsplan som skal sikre at
Kystverkets ressurser stilles til disposisjon dersom en hendelse
inntreffer i norske farvann.
Sikkerhet og beredskap – Kystverkets
rolle
Ansvaret for sikkerhet og beredskap til sjøs
tilligger i dag flere departementer og etater. Det er min ambisjon
å få til en mer helhetlig organisering og forvaltning av
dette arbeidet. "John R" ulykken viste klart mangelfull
koordinering og organisering. Jeg er meg ansvaret bevisst som
følge av at Fiskeridepartementet og Kystverket i dag har
ansvaret for en rekke av de helt sentrale tiltakene innen det
forebyggende sikkerhetsarbeidet til sjøs. Det betyr at
direktør Stene i Kystverket og fiskeriministeren i FID har et
tungt ansvar! Og vi tar det!
Hver dag, hele døgnet, hele året
assisterer og kontroller Kystverket trafikken langs hele
norskekysten fra Grense- Jakobselv i nordøst til Iddefjorden i
sørøst. Kystverket har med sine 1100 kvinner og menn
kystens mest kompetente og best kjente stab, og ulykkene er
få. Men når ulykkene er ute har Kystverkets faktisk en
mer begrenset rolle, nemlig begrenset til å lede trafikken,
stille oljevernfartøy til rådighet, og ellers bistå
ansvarlig etat på best mulig måte. Jeg synes det er grunn
til å spørre om denne kompetansen kan utnyttes bedre.
Beredskap, sikkerhet og sannsynligheten for en "lykkelig utgang"
når uhellet er ute, vil bli bedre ivaretatt dersom Kystverkets
ressurser og kompetanse blir fullt ut benyttet, tror jeg.
Regjeringen vil derfor legge til rette for overføring av SFTs
ansvar for beredskap mot akutt oljeforurensning til Kystverket.
Regjeringen vil også vurdere hvordan man på en bedre
måte kan utnytte og samordne statlige og private
beredskapsressurser overfor større tilfeller av akutt
forurensning.
Den virkelige utfordringen i et lengre perspektiv
er imidlertid hvordan vi kan sikre en helhetlig og effektiv
forvaltning av sikkerheten til sjøs.
Jeg mener Norges interesser som kyststat
må sikres på en bedre måte enn i dag. Dette må
skje både gjennom arbeid for sjøsikkerhet i
internasjonale fora og gjennom konkrete tiltak for sikker seilas
langs kysten vår. Her er Sjøkartverket en viktig
medspiller på Kystverkets lag. Vi når imidlertid ikke
denne målsettingen dersom vi ikke har en helhetlig forvaltning
av våre interesser og ansvar innen kyst- og havforvaltningen.
Jeg vil derfor i tiden fremover vurdere
nærmere
hvordan vi kan legge til rette for en bedre og mer
helhetlig forvaltning av
de samlede ressursene som staten har
rådighet. En tanke som det i denne sammenheng er interessant
å se nærmere på er en Coast Guard modell som en del
andre store kyststater har hatt suksess med. Jeg vil bl.a. studere
dette når jeg i mars besøker Chile, og senere i år
USA og Canada.
Avslutning
Samlet sett bruker vi betydelige ressurser for
å ivareta sikkerheten i noen av de vanskeligste farvann som
finnes. Det er da særlig viktig at vi ser ressursene både
på den skadeforebyggende og den skadebegrensende side i
sammenheng. Dette er en utfordring som det er meget viktig å
gripe fatt i - og det gjør jeg.
Det nye Kystverket passer godt inn i dette bildet,
og det er viktig å bygge videre på den posisjonen
Kystverket har i dag, med oppgaver som verner og beskytter
miljøet. Med økende oppmerksomhet på
miljøvennlige transportløsninger og nødvendigheten
av et rent havmiljø som grunnlag for økt verdiskapning
innen marin sektor er jeg overbevist om at Kystverket bør
få en enda mer sentral rolle i tiden
fremover.
For som jeg allerede har sagt er denne etaten
tilstede langs hele kysten, hele året, hele døgnet, og
med maritimt høyt kompetent personell. Kystverket skal derfor
være det naturlige kontaktpunktet på kysten. Dette
gjelder både som leverandør av viktige tjenester innen
maritim sikkerhet, men også som bidragsyter i beredskapen i
norske kystfarvann.
Et gammelt visdomsord sier at "et skip er trygt i
havn. Men skip er bygget for å seile". Min ambisjon er at et
skip skal være trygt både i havna og under
seilasen!
Takk for oppmerksomheten!
1. Innlegg
