|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Pressemelding
Aftenposten 4 august 2004
|
|
Name
|
Kystvakten er et
verktøy for norsk sikkerhetspolitikk
|
|
Description
|
Den norske Kystvakten fornyes: Moderne
fartøyer skal erstatte de gamle som er til dels over 40
år gamle, og helikoptrene skiftes ut. I tillegg til de vante
oppgaver, i likhet med vakthold mot ulovlig fiske og fiskedumping,
tradisjonell smugling og fartøyer i havsnød, er nye
utfordringer kommet til, som beredskap mot terrorisme,
narkotikatrafikk og ulovlig innvandring, skriver
flaggkommandør Geir Osen, sjef for
Kystvakten.
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
DAGLIG UTFØRER KYSTVAKTEN viktige
samfunnsoppgaver i samarbeid med blant andre politi, tollvesen,
kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Oppgavene utføres
innenfor en ramme på vel 700 millioner kroner der mer enn 93
prosent av driftsbudsjettet går til å seile
fartøyene og operere helikoptrene og flyene.
Utnyttelsesprosenten er med andre ord optimal.
Utgangspunktet for at vi har en kystvakt er Norges
folkerettslige forpliktelser. Havrettskonvensjonen er det mest
omfattende multilaterale avtaleverk i FNs regi. Konvensjonen har
regler som omfatter alle havområder, luftrommet over disse og
havbunnen og dens undergrunn. Den regulerer statenes rettigheter og
plikter i disse områdene, og den gir dessuten regler om
miljøvern, havforsikring og
teknologioverføring.
I den økonomiske sonen, som kan strekke seg
ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjen, har kyststaten Norge
suverene rettigheter. De gir oss rett til å undersøke,
utnytte, bevare og forvalte levende og ikke-levende naturressurser.
Til gjengjeld er Norge som kyststat pålagt en rekke
forpliktelser som omfatter forsvarlig forvaltning av ressursene.
For den marine ressursforvaltningen er det særlig viktig
å ta vare på de fornybare biologiske ressursene samt
å forhindre forurensning som skader det levende marine
miljøet. I tillegg til de mange klare forpliktelsene er det
også i havrettskonvensjonen forventninger til en kyststats
redningsberedskap. Det er på grunn av norske rettigheter og
plikter i havområdene at vi har
kystvakten.
Hvordan arbeider kystvakten? Forutsetningen for
å utføre oppgavene er tilstedeværelse på havet
med egnede fartøyer og kompetent personell. Kystvakten skal ha
oversikten over den aktiviteten som er på havet og være i
stand til å gripe inn hvis det skjer noe ulovlig eller hjelpe
og bistå når noen trenger assistanse. Derfor
forsøker vi å være til stede med Kystvaktens
fartøyer der situasjonen krever det. I noen tilfeller kan det
være mistanken om ulovlig fiske som avgjør
tilstedeværelsen. I andre tilfeller kan det være
mistanken om smugling som tilsier hvor innsatsen
konsentreres.
En av Kystvaktens høyest prioriterte oppgaver
er å assistere sjøfarende når de har problemer. I
2003 gjennomførte vi over 120 slike oppdrag, og hurtig
assistanse er ofte avgjørende for å forhindre tap av
menneskeliv, fartøyer samt unngå forurensning av vår
langstrakte kyststripe. Hvor mye som er godt nok, er et politisk
spørsmål. Kystvaktens oppgave er å nytte
tilmålte ressurser best mulig og produsere mest mulig kystvakt
pr. krone.
KYSTVAKTEN FORNYES . Kystvakten skal de
nærmeste årene fornyes for å kunne møte dagens
og fremtidens krav på en bedre måte. Store deler av
fornyelsene er knyttet til den pågående oppgraderingen av
den indre Kystvakten. Norske redere er invitert til å bygge
inntil 10 nye fartøyer som skal erstatte dagens fartøyer
i Bruksvakten og den indre Kystvakten fra høsten 2005. I
tillegg vil nye NH-90 helikoptre fra 2006 og utover erstatte
helikoptrene av typen Lynx som i dag er i bruk. De 20 år gamle
Lynx-maskinene har snart gjort sitt. De eldste fartøyene er
forlengst passert 40 år, og alle fartøyene i den indre
Kystvakten er bygget for helt andre formål enn hva de brukes
til i dag. Det var også klart da den indre Kystvakten ble
opprettet at det skulle komme mer hensiktsmessige fartøyer
etter en innkjøringsperiode.
De så mye omtalte radarproblemene på
Kystvaktens helikopterbærende fartøyer har i to år
satt store begrensninger for våre helikopteroperasjoner.
Maskinene er det viktigste verktøyet kongeriket i dag har til
å ta fiskedumperne på fersk gjerning. Helikoptrene brukes
fortsatt i et tett og integrert samarbeid med
kystvaktfartøyene selv om de ikke kan lande om bord. Disse
problemene er heldigvis i ferd med å finne sin løsning
fordi det nylig er besluttet å anskaffe nye radarer til
helikoptrene våre. Sikkerhetspolitisk relevant: Kystvakten er
mer sikkerhetspolitisk relevant enn noensinne. Sikkerhetspolitikk
er per definisjon de forholdsregler som en stat gjør bruk av
for å trygge sin eksistens og ivareta sine vitale interesser.
Virkemidlene omfatter både militære og ikke-militære
elementer, og behovet for et godt samspill mellom disse elementene
er større enn noen gang. Terrorisme, narkotikasmugling og
ulovlig innvandring er noen av truslene som skal bekjempes med en
koordinert innsats fra bl.a. Forsvaret, politiet og tollvesenet. I
den koordinerte innsatsen er Kystvakten et viktig
instrument.
Det sikkerhetspolitiske bildet er svært
forskjellig fra hva det var under den kalde krigen, og i den
perioden da Kystvakten ble etablert. Det gamle trusselbildet er
avløst av en situasjon med usikkerhet og asymmetriske
terrortrusler. Kystvakten har en viktig rolle i denne nye
sikkerhetspolitiske situasjonen både hva overvåking og
operasjoner angår. Materiellet må følgelig være
tilpasset tidens krav.
S ITUASJONEN I NORDOMRÅDENE er endret
dramatisk. Under den kalde krigen var Barentshavet og de nordlige
områdene en arena for sikkerhetspolitisk rivalisering. I dag
er disse områdene først og fremst en arena for ressurs-
og miljøspørsmål. Behovet for en sterk kystvakt i
dette området er viktigere enn noensinne. Kystvakten må
arbeide mer enn noen gang for å ivareta norske rettigheter og
forpliktelser til havs, og innsatsen må dokumenteres overfor
våre samarbeidspartnere og naboland. Denne dokumentasjonen kan
bli av stor betydning i delelinjeforhandlingene med Russland og
når spørsmålene rundt kontinentalsokkel og
fiskevernsonen ved Svalbard skal avklares. Derfor er det viktig at
Kystvaktens materiell er godt tilpasset fremtidens
utfordringer.
TILSTEDEVÆRELSE: Kyststaten,
skipsfartsnasjonen, fiskeri-, olje- og gassnasjonen Norge trenger
en sterk og kompetent kystvakt som kan hevde norsk suverenitet og
ivareta norske forpliktelser i våre havområder.
Kystvakten disponerer i dag 21 fartøyer, seks helikoptre og to
innleide sivile fly. I år vil vi ha over 6000
patruljedøgn som regnes fra det tidspunktet fartøyene
kaster loss og seiler ut på sine normale tre ukers patruljer
og til de fortøyer igjen for å skifte mannskap, bunkre og
ta om bord forsyninger. Det totale antallet patruljedøgn betyr
at det gjennomsnittlig er mellom 16 og 17 kystvaktfartøyer til
stede i norske havområder til enhver tid. Den ene halvparten
av disse opererer innenskjærs og i de kystnære
havområdene. Den andre opererer til havs i Nordsjøen,
Norskehavet og Barentshavet inkludert områdene rundt Svalbard
og Jan Mayen, Smutthullet og Smutthavet. Helikoptrene benyttes
sammen med de fire største fartøyene.
Fartøyene skal være på havet. Ved
kai har de ingenting å gjøre med mindre de er inne for
å bunkre og bytte besetning.
Lite seiling øker kostnadene pr.
patruljedøgn, og dette er en lite produktiv disponering av
ressursene. Kyststaten Norge har et godt verktøy for
suverenitetshevdelse og ivaretagelse av norske rettigheter og
forpliktelser i henhold til folkeretten. Kystvakten er symbolet
på dette. Som sikkerhetspolitisk instrument tyder mye på
at Kystvakten vil være enda mer relevant i tiden
fremover.
1. Innlegg
