Sleipner-kommisjonen kom i sin granskningsrapport med en rekke anbefalinger til tiltak som krevde endringer i internasjonale regler og standarder. Sjøfartsdirektoratet har derfor blant annet arbeidet aktivt for bedrede standarder for skipsradarer og for presentasjon av navigasjonsrelatert informasjon, to forhold som var sterkt i fokus etter Sleipner- tragedien. Hovedpunktene i direktoratets strategi har vært bedret deteksjon av små gjenstander under vanskelige meteorologiske forhold som nedbør og sjøgang, samt signalbehandlingen av raske ekko. Da Sleipner gikk på grunn, var de lumske Bloksene-skjærene ikke synlige på radar, men gikk i ett med sjøekko.

Den nye radarstandarden som ble vedtatt på IMOs NAV 50-møte, skjerper kravene til detektering av små gjenstander og deteksjonsevnen under vanskelige forhold, og er mer funksjonsbasert enn tidligere standarder. Sjøfartsdirektoratet gjennomførte i 2002 en stor undersøkelse blant seilende navigatører og loser. Denne har blant annet resultert i et standardisert brukergrensesnitt.

Elektroniske sjøkart: Norge har i IMO foreslått innføring av obligatorisk krav til godkjente elektroniske sjøkart (ECDIS) for enkelte skipstyper. Forslaget fikk uventet stor oppslutning. Norge skal lede en internasjonal korrespondansegruppe som skal vurdere alle sider av et slikt obligatorisk krav.

Losplikt: Internasjonal skipsfart har gjennom havrettstraktaten rett til uhindret gjennomfart, også innenfor et lands territorialfarvann der dette utgjør et strede for internasjonal skipsfart. Losplikt- forslaget fra Australia og Papua Ny-Guinea var basert på IMOs prinsipielle vedtak om å erklære Torresstredet som et spesielt sårbart sjøområde og på farvannets helt spesielle økologi. Innføring av losplikt i internasjonale streder vil medføre en helt ny praksis og møtte stor motstand, da mange er bekymret for at dette vil danne presedens i internasjonale streder og også i andre farvann. Det ble ikke tatt noen endelig avgjørelse på møtet, og saken skal behandles videre i flere av IMOs komiteer