|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Avisinnlegg
|
|
Name
|
Oljevernberedskapen – regjeringen tar
grep
Av fiskeriminister Svein Ludvigsen
|
|
Description
|
Se nedenfor
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
I en artikkel i VG hevder Frode Pleym,
kampanjeleder i Greenpeace, at ”hvis ikke norske myndigheter
nå tar grep, er det uunngåelig at en stor oljetanker
før eller senere går på grunn eller synker et sted
langs norskekysten”. Til dette vil jeg si at regjeringen
nå har tatt flere grep for å styrke sjøsikkerheten
og oljevernberedskapen.
Fiskeridepartementet tar økningen i
oljetransportene fra Russland på alvor. I 2002 ble det
registrert ca 200 oljetankere i norsk farvann og antallet vil stige
i takt med ekspansive planer om økt oljeutvinning i
nordområdene. Denne utviklingen følges og er med på
å styre våre prioriteringer innen sjøsikkerhet- og
beredskapsarbeidet.
Regjeringen har samlet store deler av
sjøsikkerhet- og beredskapsarbeidet under en myndighet og har
dermed styrket oljevernberedskapen. Etter at Fiskeridepartementet
1.januar i år overtok ansvaret for den statlige beredskapen
mot akutt forurensing, er ansvaret som før var delt mellom
flere etater nå samlet i Kystverket.
Greenpeace krever bl.a. at den norske regjering
stenger sårbare områder for oljetransport. Regjeringen
har allerede fremmet forslag om å utvide territorialgrensen
fra 4 til 12 nautiske mil. Så snart Stortinget har vedtatt
dette vil vi fastsettes påbudte seilingsleder ut til 12 mils
grensen, slik at oljetransporter ikke kan gå lenger inn mot
kysten. Det er imidlertid et faktum at store deler av
oljetransportene går mye lenger ute enn 12 nautiske mil. Under
FNs havrettskonvensjon kan det gjennom FNs
sjøfartsorganisasjon IMO opprettes egne klart definerte
(Particularly Sensitive Sea Areas- PSSA) områder, der det kan
iverksettes spesielle tiltak for å hindre forurensning.
Påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet er et
eksempel på et slikt tiltak. Det er satt i gang en prosess for
å vurdere bl.a. Barentshavet som et PSSA
område.
Påbudte seilingsleder må sees i
sammenheng med Kystverkets etablering av et system for automatisk
identifisering av skip (AIS) og drift av trafikksentraler for
kontroll med skipstrafikken. Utbyggingen av mottaksanlegg for
AIS-signaler fra skip er i full gang, med en sluttbevilgning over
Fiskeridepartementets budsjett i år på 30 millioner
kroner. Det vil være ferdig medio 2004 og vil da gi Kystverket
løpende informasjon om pågående oljetransporter
langs kysten av Finnmark. En trafikksentral i Nord-Norge som kan
overvåke den økende oljetrafikken er også under
vurdering, og regjeringen kommer tilbake til dette i revidert
nasjonalbudsjett i vår eller i statsbudsjettet til
høsten.
Norge støtter beslutningen i FNs
sjøfartsorganisasjon IMO om utfasing av enkeltskrogs tankskip.
Denne planen kan forseres. Regjeringen vil derfor arbeide for at
enkeltskrogs tankskip kan fases ut så fort som mulig, og
erstattes av moderne og sikrere tankskip med doble skrog. Hensynet
til miljøet er her avgjørende.
Det er de forebyggende tiltak for at en ulykke
ikke skal skje som er de viktigste. Men en må også bygge
opp oljevernberedskapen i takt med den økningen i
oljetransportene en nå ser fra nordområdene. I tillegg
til de 15 statlige hoveddepotene for oljevernutstyr oppretter
nå Kystverket en rekke mellomdepoter langs kysten. Nord-Norge
prioriteres og siden i fjor høst er fem nye mellomdepoter
på plass og ytterligere fem til skal etableres innen utgangen
av 2003. I 2004 vil så oppgraderingen av de statlige
hoveddepotene settes i gang.
Rask tilgang på slepebåter er svært
viktig for en god oljevernberedskap. Regjeringen vil styrke
slepebåtkapasiteten i Nord- Norge. På hvilken
måte dette skal gjøres er nå under vurdering i
Fiskeridepartementet og arbeidet gis særlig prioritet. det er
viktig å se private og offentlige ressurser i
sammenheng.
Etter "Prestige"-havariet har spørsmålet
om nødhavner og strandsettingsplasser blitt aktualisert. Vi
må innse at i en gitt situasjon vil den beste løsningen
kunne være å ta en havarist inn til beskyttet farvann,
for å unngå at forurensingen blir mer omfattende enn
nødvendig. Vi samarbeider med EU om å konkretisere
arbeidet med nødhavner og strandsettingsplasser. Dette skal
være på plass i 2004.
Regjeringen legger med andre ord stor vekt
påbåde det forebyggende arbeid og håndtering dersom
en ulykke skulle skje.
1. Innlegg
