|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Pressemelding,
Kystverket
|
|
Name
|
Norsk oljevern er
mer enn oljelenser 10. februar 2004 12:58
|
|
Description
|
Norsk oljevernberedskap blir ofte heftig
diskutert. Mange har en mening om det arbeidet som gjøres
innen oljevern, og frykten for konsekvensene av oljeutslipp har
drevet intensiteten til stadig nye høyder.
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
Politikere, miljøvernere, fiskere, forskere
og "forstå-seg-påere " har engasjert seg og tatt
stilling. Budskapet synes å være entydig: norsk
oljevernberedskap har vært og er for dårlig - noe må
gjøres! Alle meningsytrerne har i hvert fall en ting felles:
et ærlig og oppriktig engasjement, men samtidig en snever
tilnærming til et så sammensatt problemkompleks som norsk
oljevernberedskap må sies å være. Jeg skal utdype
litt nærmere hva jeg mener med dette.
Debatten har sitt opphav i økningen av
russiske oljelaster fra Nord-vest-Russland langs norskekysten -
anslått til 6-8 millioner tonn oljeprodukter i 2003, men
økende i årene fremover. Innvendingene mot
oljevernberedskapen har bunnet i mangel på slepekraft, utstyr
og samarbeid statlige etater i mellom. En saklig debatt er viktig
for at man skal føle seg hørt og få mulighet til
påvirkning, og Kystverket har tatt debatten på alvor.
Innspill og korrektiver er analysert og tiltak er iverksatt. Tre
slepebåter er nå på plass i Nord- Norge, mer
oljevernutstyr er på vei og noe er allerede plassert ut.
Forsvaret har vært en viktig bidragsyter i dette
samspillet.
Fokuseringen på Nord-Norge har sin naturlige
forklaring i området Barentshavet som nasjonalt spiskammer og
den avhengigheten landsdelen generelt har av kysten. Imidlertid
må det sies at rent faglig sett har utskipningen av oljelaster
fra Østersjøen gjennom Skagerrak og Nordsjøen et
like stort fokus hos norske oljevernmyndigheter. I dette
området skipes det ut det mangedobbelte av russertrafikken. I
2003 var det anslått til omkring 40 millioner tonn med
forskjellige oljelaster, samtidig som annen sjøtrafikk
også viser en sterk økning. Dette øker risikoen for
ulykker i dette området. I norske områder, til og fra
norske oljeterminaler, har vi god kontroll og en fin
ulykkesstatistikk å vise til.
Så noen ord om hvordan Norge håndterer
denne potensielle forurensningsrisikoen. Norsk oljevern er ikke
bare det bildet mange ser på netthinnen av oljelenser og
-opptakere som betjenes av tilsølte mannskaper og
fartøyer. Norsk oljevernberedskap er en samspillsorganisasjon
som favner alle ressurser som nasjonen besitter i akutt
forurensningssammenheng - både private, kommunale og statlige
ressurser. Forurensningsloven pålegger alle som bedriver
virksomhet som kan forurense, selv å inneha en beredskap
tilpasset den forurensningsfare virksomheten representerer.
Forurensningsloven pålegger også denne type virksomhet en
bistandsplikt, dvs. å stille utstyret til disposisjon for
staten i påkommende tilfelle av
forurensning.
Statens rolle blir derfor, foruten å
investere og trene statens egen beredskapsorganisasjon, å
koordinere nasjonens totale oljevernressurser og koordinere en
samspillsorganisasjon som skal dekke 324.000 km2
landareal, 2,2 millioner km2 sjøareal og 92.000 km
strandlinje (inkl. Svalbard og Jan Mayen). Samspillsorganisasjonen
innbefatter eksempelvis beredskapsorganisasjonen til alle
oljeselskapene på norsk sokkel, både offshore og ved
terminaler på land. Den inkluderer også hele den
kommunale beredskapen, der brorparten av Norges 434 kommuner er
organisert i 34 interkommunale utvalg mot forurensning (IUA) langs
hele kysten. I tillegg til statens egne oljeverndepoter,
fartøy og aksjonsorganisasjon kan også
samspillsorganisasjonen spille på et nettverk av
bistandsavtaler ved større forurensingstilfeller med både
Russland, nordiske og europeiske samarbeidsland. Dette samspillet
øves systematisk i forhold til ansvars- og myndighetsforhold,
teknisk harmonisering av utstyr og taktisk og teknisk bekjempning
av akutt forurensning.
Med Kystverket som vertsetat for
beredskapsorganisasjonen ble norsk oljevern tilført en ny
dimensjon fra 2003. Kystverkets sjøtrafikksentraler,
fartøyer, loser og kompetanse på kysten har gitt norsk
oljevernberedskap bedre forutsetninger for å forebygge ulykker
på kysten og utviklet evnen til å ta operative grep
dersom ulykken skulle være ute. Oljevernutstyr har sine klare
begrensninger når oljen først er på havet. Arbeid
med fokus på forbyggende sjøsikkerhet, for å hindre
at oljen i det hele tatt kommer på vannet, er derfor en viktig
del av moderne oljevern. Gode resultater krever at samspillet
mellom mange aktører fungerer og at sjøsikkerhet og
oljevern utvikles i lys av hverandre. Her ligger
forbedringspotensialet til å redusere sannsynligheten for
ulykker og forurensning til et minimum.
Det ubehagelige med oljevernberedskap er at det
ikke finnes noen fasit. Det finnes ikke ett svar, ett nivå
eller ett verktøy som kan kjøpes inn for å løse
problemet. Det finnes heller ikke en fremgangsmåte som med
sikkerhet eliminerer risikoen for scenarioet vi alle frykter - olje
på strender, døde sjøfugl og en miljøkatastrofe
med omfatende konsekvenser for individ, samfunn og
næringsinteresser. Oljevernberedskap er sammensatt, og norske
myndigheter har tatt grep for å demme opp mot denne risikoen.
Tiltakene er koordinert gjennom Kystverkets beredskapsavdeling der
samspill med storsamfunnet om forbyggende og operative tiltak er
bunnplanken. Norsk oljevern er bedre enn sitt rykte og i ferd med
å finne sin form. Måtte det aldri bli behov for
den.
Tor Christian Sletner, Beredskapsdirektør
Kystverket
1. Innlegg
