|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Pressemelding,
Bellona
|
|
Name
|
Oljevernberedskap:
Nødhavner ved oljeulykker
|
|
Description
|
Et av dagens virkemiddel for å begrense eller
unngå en virkelig stor miljøkatastrofe hvis en oljetanker
havarerer utenfor norskekysten, er å slepe havaristen til den
nærmeste av en rekke utvalgte bukter eller fjorder for å
søke nødhavn. Bellona mener denne ordningen kun kan
fungere hvis kvaliteten på beredskapen blir betydelig
hevet.
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
|
|
Nødhavner -
Gruppe 1
|
|
Finnmark: Kobbvaagen, Semskefjorden,
Rafjorden, Østerbotn/Kulfjorden, Vesterbotn/Kulfjorden,
Langstrandsfjorden Troms: Langfjorden på Arnøy,
Hermansfjord, Lysbotn Nordland: Bogen i Ofoten,
Herjangsfjorden, Bjerkvik, Straumsnesbukta, Emmenes, Finnvik,
Eidekjosen, Sagfjordbotten, Sundsvaagen, Meisfjorden
Nord-Trøndelag: Kalviken, Leirfjorden Sør-
Trøndelag: Sundskjærbukten Møre og
Romsdal: Grisvågøy, Henset, Gangstøvik i
Ellingsøyfjorden, Vannylvsfjorden Sogn og Fjordane:
Kvalheimsvik, Vallestadsvågen/Askorva Hordaland:
Mongstad, Tugenes Rogaland: Risavika, Hovlandsviken
Vest-Agder: Grunnevik, Vardnes, Agnefest, Eitlandsbukt,
Dvergsøy, Lyngøy Aust-Agder: Kværnkilen
Telemark: Skjørsviken, vest for Kattøya i
Eidangerfjorden, Levdalsbukta på østsiden av
Bjørkøya Vestfold: Stavernsodden,
Valløybukta, Slagentangen, Bastøybugten Buskerud:
Egersandbukta, Selvikstranda Akershus: Fagerstrand,
Emmerstadbukta Østfold: Kjørbukta, Fjellskilen,
Tresviken, Blåsoppbukta, Engevik.
|
Onsdagens hendelse med oljetankeren Moscow som kom
i drift utenfor Honningsvåg etterlot seg et kjølvann av
kritikk mot norsk oljevernberedskap. Denne langt fra god nok,
og
Bellona har krevd
forbedringerpå en rekke
punkter.
SFT: Beredskapen må bli bedre
Analyser som SFT selv har utført viser at oljevernberedskapen
langs norskekysten trenger et betydelig løft. Beredskapen
må styrkes med investeringer på omlag 100 millioner
kroner for å oppnå et akseptabelt nivå, hvorav en
vesentlig andel må tilfalle nordområdene. Disse
investeringene må tas over statsbudsjettet, noe som ventes
å ta omlag 7 til 10 år med fortløpende
bevilgninger.
Analysen gjort av SFT er en såkalt
risikobasert dimensjonering av beredskap, og den forutsetter at en
100 000 tonns tanker, tilsvarende ”Moscow”, får et
totalt utslipp på omtrent 20 000 tonn olje langs Norskekysten.
Spørsmålet man kan stille seg er om dette er en korrekt
forutsetning å legge til grunn for en så viktig
analyse.
Må ta høyde for større
tankere
Beregninger Bellona har utført viser at
oljetransporten fra
Vest-Sibirgår langs
norskekysten vil øke drastisk innen en 5 års periode.
Estimat viser at ca. 80 mill. tonn olje årlig vil skipes ut
fra Vest-Sibir i dette tidsrommet. Som en følge av dette
forventes det at størrelsen på tankerene som vil gå
langs kysten vår også vil øke, og det kan ikke
utelukkes at tankere på hele 300 000 tonn kan komme til å
passere norskekysten for å ta unna for den store
produksjonsøkningen i regionen.
Dette sår tvil omkring forutsetningene for
SFTs beredskapsanalyse. Dersom beredskapen dimensjoneres etter 100
000 tonns tankere, vil dette være alt for dårlig. I et
scenario hvor en 300 000 tanker får motorstans i dårlig
vær, og taubåtkapasiteten langs kysten er dimensjonert
for 100 000 tonns tankere, vil dette få fatale følger.
Det er derfor helt kritisk for kvaliteten på norsk beredskap
at det tas høyde for situasjonen frem i tid når det
investeres. Dette må særlig sees i forhold til bruken av
nødhavner.
Alt til sin tid: Nødhavner
Et av dagens virkemiddel for å begrense eller unngå en
virkelig stor miljøkatastrofe hvis en oljetanker havarerer
utenfor norskekysten, er å slepe havaristen til den
nærmeste av en rekke utvalgte bukter eller fjorder for å
søke nødhavn eller strandsettingsplass. Nødhavnene
er ofte plassert i en bukt i le, og strandsettingsplasser som regel
innenfor disse igjen, på fastlandet. Strandsettingspasser
benyttes gjerne når situasjonen er ekstrem som f.eks. at en
havarist holder på å dele seg.
Det er imidlertid grunn til å være
kritisk til bruk av nødhavner med kvaliteten på
beredskapen vi har idag. Man kan spørre seg om beredskapen i
det hele tatt ville takle en nødhavns situasjon. Kraftige
taubåter er særlig kritiske for å få en
effektiv bruk av nødhavner ettersom havaristen
nødvendigvis må trenge assistanse. I tillegg må man
ha på plass effektive lenser og utstyr for å ta hånd
om havaristen og lasten. Pr i dag kan ikke Bellona se at
nødhavner effektivt kan taes i bruk, og da særlig i
Nordområdene. En taue-situasjon som kommer ut av kontroll
f.eks. på grunn av dårlig vær, kan snarere forverre
situasjonen.
Må styrke den generelle kapasiteten
Det er altså helt klart at man ville få en kraftig
styrket beredskap ved å bedre den generelle kapasiteten
på det tilgjengelige utstyret. Bellonas anbefaling et er
derfor at beredskapen dimensjoneres etter den risiko man har frem i
tid, og ikke i forhold til dagens situasjon, med særlig fokus
på taubåt-kapasitet.
Bellona synes ikke nødhavner er en
dårlig ordning, istedenfor at en havarist lekker olje i
åpent hav, som da driver langs kysten og ødelegger store
områder, taues heller havaristen inn i en nærliggende
nødhavn hvor området så avgrenses av oljevernutstyr.
På denne måten ”ofres” en begrenset
kyststripe for å unngå en større katastrofe. Bellona
synes det er viktig med en åpen, offentlig debatt om hvilke
fjorder som står på denne lista, og hvilke kriterier som
ligger til grunn for utvelgelsen.
Nødhavnslista oppdateres
Nødhavner og strandsettingsplasser blir av Kystverket gruppert
i fem forskjellige grupper. Gruppe 1 er havner som tidligere har
vært ute på høring og som de ulike instansene har
gått inn for. Gruppe 2 er havner som bare har vært ute
på siste høring. Gruppe 3 er havner innhentet fra lokale
myndigheter og som er godtatt lokalt. Gruppe 4 er havner som er
innhentet lokalt, men som ikke er godtatt av alle lokale instanser.
Den siste gruppen, gruppe 5, er steder som er tatt ut p.g.a
protester m.m.
Listen over nødhavner er utarbeidet av
Kystverket i 1995, og etter det Bellona Web kjenner til er man
nå i gang med en revisjon av denne.
1. Innlegg
