|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Pressemelding, Teknisk
ukeblad
|
|
Name
|
|
|
Description
|
Hvert år vil rundt 1000 oljetankere gå
langs norskekysten til og fra Russland. Uhell kan gi dramatiske
miljøkonsekvenser.
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
Et hvert tankskip som forlater kai, representerer
en potensiell fare.
Og selv om ulykkene er få, får de
dramatiske følger for miljøet når de skjer nær
land. Skulle det verst tenkelige skje, kan det føre til
katastrofe for oppdrettsanlegg og
turistnæringen.
Norge fikk en påminnelse den 25. juni i
år. Da var det heldigvis pent vær utenfor
Finnmarkskysten.
Uten forvarsel fikk 100.000-tonneren "M/T Moscow"
motorstopp 19 nautiske mil utenfor Honningsvåg og Nordkapp.
Med 102.000 tonn råolje om bord, var situasjonen faretruende.
Skipperen ba ikke om assistanse, men det gjorde rederiets danske
agent.
Nærmeste fartøy med tilstrekkelig
slepekapasitet var hele 10 timer unna. Med normal pålandsvind
ville tankeren ha grunnstøtt. Heldigvis fikk mannskapet
startet maskinen i tide, og det fem år gamle fartøyet
fortsatte ferden ut i Nord- Atlanteren.
En uke før hadde Oljeindustriens
landsforening og Norges Fiskarlag sendt et brev til myndighetene
hvor de ba om å skjerpe beredskapen mot oljeforurensing i
nordområdene.
Forurensningsfrykten kommer ikke bare fra
oljevirksomheten, men like mye fra den økte skipstrafikken med
olje. Dette til tross for at oljetransport med skip antakelig aldri
har vært sikrere enn i dag.
I løpet av de første to til tre
årene kommer skipstrafikken til å mangedobles. Fra tre
til fem 100.000 tonnere i uken til tre til fem fartøyer
daglig.
Den nye oljehavnen som planlegges i Petsjenga,
kloss inntil grensen, kan ta i mot skip på hele 300.000
tonn.
Dystre utsikter
Norge har ingen garanti for at vi skal unngå
oljekatastrofer tilsvarende havariet av den greske tankeren
"Prestige" utenfor Galicia i Spania vinteren 2002. Med 60.000 tonn
olje i tankene sank skipet på 3500 meters dyp. Da hadde 17.000
tonn allerede lekket ut. Flere hundre kilometer av kysten ble
forurenset. Oppryddingen er anslått til å koste minst 7
milliarder kroner.
Kystdirektoratet har en arbeidsgruppe i sving
under ledelse av seniorrådgiver Øyvin Starberg. Gruppen
arbeider med en enhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og ser
på både oljeaktivitet og oljetransport på
strekningen Lofoten- Barentshavet. Første utkast kommer 1.
november. .
Slepebåter og
seilingsleder
Seksjonssjef Ottar Longva i Kystdirektoratet sier
at det viktigste er å få på plass sikrere
seilingsleder og bedre slepebåtberedskap for å forhindre
de store ulykkene. Kystverket har sendt ut et
prekvalifiseringstilbud for slepebåter. Det har gått ut
både i Norge og internasjonalt.
Norge har kun rett til å lage seilingsleder
innenfor eget territorialfarvann. Skulle vi forlange seilingsled
utenfor eget territorialfarvann, må det være i samarbeid
med IMO.
- Miljøverndepartementet arbeider med å
få til ytterligere utvidelse med begrunnelse i at dette er et
særområde. Men det kan ta minimum to år å
få en slik sak gjennom FN-systemet, sier
Starberg.
Må stille krav
Miljøstiftelsen Bellona hevder at
oljevernlenser bare vil begrense skadene minimalt den dagen en
supertanker går på grunn i Finnmark, Troms eller Lofoten.
Det viktigste er derfor å forhindre at en tanker synker eller
driver på land.
10 oljetankere ukentlig hver vei langs
norskekysten innen 2007 er Bellonas prognoser. Derfor mener de at
det må fastlegges seilingsleder for både nord- og
sørgående skipstrafikk for å minske kollisjonsfaren.
Skip med farlig last bør gå helt ut mot 35 nautiske mil
fra kysten. Frederick Hauge i Bellona sier til TU at det
bør være både russiske og norske havgående
slepebåter i Finnmark. De må være sterke nok til
å slepe supertankere og raskt assistere når oljetankere
får motorhavari.
Bush og Putin
Den økte skipstrafikken skyldes bedrede og
mer stabile politiske og økonomiske vilkår i Russland.
Dette har økt interessen til å investere i oljeutvinning
i landet. Samtidig har presidentene Bush og Putin inngått en
avtale om at 10 prosent av USAs oljeimport skal dekkes av Russland.
I likhet med USA ønsker EU å være mer uavhengig av
olje fra Midtøsten. Mye av denne oljen vil fraktes utenfor
våre kyst.
Helt siden 1976 har våre naboer i øst
kartlagt oljeforekomstene i nord. Hittil er kun få felt
på land i Petchora-området bygget ut. Denne oljen
tranporteres forbi norskekysten og ut i Atlanteren. Foreløpig
transporterer mindre tankskip oljen til Murmansk, hvor den lastes
om på større fartøyer. Russerne skal imidlertid
bygge en oljerørledning frem til Petsjenga, hvor det skal
bygges en stor oljeterminal. Derfra vil i hovedsak all olje fra
nordområdene skipes ut.
Fem ganger Troll
I Timan-Pechora-området er det kartlagt 4,9
milliarder tonn oljeekvivalenter. Foreløpig er mindre enn 10
prosent dekket med seismiske undersøkelser, slik at
oljemengden kan være langt større.
I selve Barentshavet dominerer det enorme
Shtokmannovskskoye-feltet. Dette er et gassfelt som kan være
inntil fem ganger så stort som vårt eget Troll-felt.
Foreløpig anslag på ressursene i felt til havs er på
22,7 milliarder tonn oljeekvivalenter. Men ingen av disse er
besluttet utbygget ennå.
Først i løypa ligger
Prirazlomnoye-feltet som planlegges å komme i drift i 2005.
Funnraten i de russiske nordområdene er høy. For hver
annen letebrønn som bores, finner oljeselskapene
petroleumsforekomster. Dette er betydelig bedre enn dagens
nivå på norsk sokkel.
De oljeselskapene som har interesser på
russisk side er TotalFinaElf, ConocoPhillips, Statoil, Norsk Hydro,
Agip, pluss russiske Rosneft, Lukoil, Gazprom, Neftegaz, i tillegg
til flere mindre oljeselskaper.
70 skipslaster
På norsk sektor er det siden 1980 blitt boret
62 letebrønner i 39 utvinningstillatelser. Hittil er det blitt
gitt klarsignal til en utbygging, Snøhvit, som omfatter
feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross i det såkalte
Hammerfest-bassenget. Det skal produseres med
undervannsbrønner og landanlegg hvor gassen skal eksporteres i
skip i form av LNG. Rundt 70 skipslaster i året regner Statoil
som operatør at det blir.
Et annet felt i Hammerfest-bassenget er Goliat.
Italienske Agip har operatøransvaret for dette. Det er ikke
forventet noen utbyggingsstart før konsekvensutredningen for
Barentshavet foreligger og saken er drøftet i Stortinget.
Rundt 2005 kan være tidspunktet hvor det blir gitt
klarsignal.