|
Other
|
Information
|
|
Type
|
Pressemelding,
Vesterålen online
|
|
Name
|
Tar skippertak for bedre
sjøkart
Av: Erik
Jenssen- Den: 30.3.2004 Kl.
10:27
|
|
Description
|
Visste du at
sjøkartene for store deler av leia er basert på kartdata
samlet inn før århundreskiftet? Det forrige,
altså.
|
|
Document links
Link name (type:
size: )
|
|
Summary or additional information (if
available)
På sjøkartet for områdene rundt
Hadselöen i Vesteraalen står det klart å lese at
kartdataene ble samlet inn i perioden 1806 - 1908. Med
lodd i ei snor og lokal kjentmannskunnskap tegnet det
daværende kartverket opp konturen av landet og dybdene utenfor
det.
- Og det var jo alltids noen grunner de lokale fiskerne ville holde
hemmelig, humrer hydrograf Arnold Kallevåg.
Han er skipper på Statens Kartverks eneste fartøy for
innsamling av kartdata til sjøs MS "Hydrograf". Med seg har
han to sjarker utstyrt med det siste innen registreringsteknologi.
Ved hjelp av et ekkolodd som sender ut 130 ekkoloddstråler i
vifteform mot bunnen, tegner de to båtene et tredimensjonalt
bilde av havbunnen mens de går att og fram.
- Denne type ekkolodd satte for alvor fart i kartleggingen av
havbunnen. Inntil de kom i 1999, hadde vi bare tradisjonelle
ekolodd med én stråle. Da ble det å kjøre
båt i mønster og lodde en og en dybde. Hva som befant seg
imellom to dybdemålinger hadde vi jo ingen garanti for, sier
Kallevåg.
Innføringen av ny teknologi kom omtrent samtidig med at staten
satte fortgang i oppdateringen av gamle sjøkart. Ny
navigasjonsteknologi ombord i båtene utløste krav om at
også kartgrunnlaget måtte være oppdatert.
- Oppdatering av sjøkartene var en forutsetning for å ta
i bruk elektroniske sjøkart og andre nye hjelpemidler, sier
lederen for kartseksjonen i Sjøkartverket i Stavanger, Odd
Breivik.
Oppdateringstakten man da holdt, tilsa at hovedleia langs kysten
først ville være oppdatert rundt år 2018. Det var
ikke godt nok, så i 1998 ble det såkalte
Forseringsprosjektet startet, med sikte på at hovedleia og en
del sideleier skal være fullstendig registrerte innen år
2007. Kapasiteten er fordoblet både på innsamling og
kartproduksjon gjennom innleie av private kartprodusenter som
jobber på kontrakt for staten.
Av en hovedlei på 1452 nautiske mil er det publisert nye
kartblad for rundt 900 mil. Det betyr at seilasen på rundt 40
prosent av leia fortsatt skjer på over 100 år gamle
kartdata.
Følgen av dette kan tydeligst illustreres med det som skjedde
før lasteskipet "Rocknes" havarerte i Vatlestraumen ved
Bergen. Hydrograf Arnold Kallevåg sitter i datarommet ombord
på MS "Hydrograf" og viser oss grunnen fra en fersk utskrift
fra turen de nylig tok på nytt i Vatlestraumen.
Grunnen båten gikk på sto ikke oppført i de gamle
kartene, men ble avdekket av den nye ekkoloddteknologien og
publisert i det nye sjøkartet for området som nylig kom
ut.
- Vi finner slike grunner nesten hver dag, sier Kallevåg, og
finner fram rådataene som er samlet inn på leia der
hurtigruta smyger seg inn mellom fjellene mellom Lofoten og
Vesterålen. Målingen fra 1800-tallet har ikke fanget opp
grunna på ti meters dyp i hvit sektor for ei av lyktene langs
innseilinga. Det holder ikke for båter av en viss
størrelse. "Rocknes" stakk 12 meter.
Det dukker nesten daglig opp slike funn. Dagen etter funnet ved
Brottøy, kom Sjøkartverket over ei annen grunne på
bare fire meter.
- Det sto 19 meter i kartet, konstaterer Arnold
Kallevåg.
Men hvor grunna ligger hen, får ikke publikum vite før om
ett års tid. Det er den tiden det tar fra rådata
høstes inn på Hadselfjorden til det kommer ut et ferdig
kart fra Stavanger.
Dataene, som allerede har vært gjennom en første
kvalitetskontroll ute i felt, skal nå kvalitetssikres enda en
gang. Deretter siles den overveldende mengden dybdedata før
den legges inn i det kartseksjonslederen kaller
primærdatabasen, forteller Odd Breivik ved hovedkontoret i
Stavanger.
- Fortsatt er det svært store datamengder, og en alt for
høy detaljeringsgrad. Men ut fra denne basen tilpasser til
detaljeringen til den målestokk kartet skal være, som
oftest 1:50.000. Vi må jo lage noe som er lesbart, og ikke
bare fullt av måledata.
Etter denne prosessen er det klart for ny kvalitetssikring. Og enda
litt til før du og jeg til slutt kan kjøpe oppdaterte
sjøkart på papir eller i elektronisk versjon. De som ikke
har tid til å vente så lenge, kan lese om denne og de
øvrige funnene i "Etterretning til sjøfarende", som gis
ut med jevne mellomrom for å holde sjøfolk
oppdatert.
Fasit når 82 av de til sammen 134 kartbladene som dekker
hovedleia ligger ferdige, er at indre skipsled fra Vega til
Tjeldsund ennå gjenstår. En del av Finnmark er også
kartlagt, men fortsatt gjenstår en del også der.
- Når vi er ferdige med indre led i Nordland, Troms og
Finnmark, tar vi ytterledene i Lofoten og Vesterålen, sier
lederen for kartseksjonen i Sjøkartverket, Odd Breivik.
Når den jobben er ferdig i 2007 står resten igjen.
Hovedleia er tross alt bare en strek langs kartet, og
sjøarealet som ennå ikke er oppdatert et enormt. Blant
annet er Svalbart en eneste stor hvit flekk på kartet.
- Hvordan prioriteringene blir etter 2007, er det umulig å si
noe om i dag, sier Breivik.
1. Innlegg
