Håndtering av risiko for akutt oljeforurensning i Barentshavet og i havområdene utenfor Lofoten med dagens aktivitetsnivå og scenario for aktivitet i 2020
Rapport fra en arbeidsgruppe Horten 20. oktober 2005

Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra de berørte direktoratene. Dokumentet er direktoratenes felles svar på oppdraget fra Miljøverndepartementet.

Ingen aktivitet vil kunne foregå uten risiko. Enhver risikobasert beslutning er således en beslutning tatt under usikkerhet om hva konsekvensene av aktiviteten kan bli. Søken etter den perfekte helhetlige utredningen eller beskrivelsen av et ”sant totalt bilde” av risiko forbundet med aktivitet i BHL (Barentshavet – Lofoten), er etter arbeidsgruppens vurdering ikke et realistisk oppnåelig mål. Det finnes ikke bare en ”sann” fremstilling med hensyn til vurdering av risiko. Et sektorovergripende ’risikoakseptkriterium’ anses verken ønskelig eller mulig å fastsette, og er derfor ikke et egnet svar på behovet for en helhetlig håndtering av risiko i området.

Arbeidsgruppen vil understreke at det alltid vil være usikkerhet ved beskrivelse av risiko for miljøskade som følge av akutte oljeutslipp. Usikkerheten i forbindelse med mulige årsaker som kan forårsake akutte oljeutslipp, er ikke funnet større i BHL enn i andre områder langs norskekysten. Fordi usikkerheten i forbindelse med mulige miljøkonsekvenser som følge av akutte oljeutslipp er større i dette området enn i andre områder langs kysten, må forvaltningen av BHL både bidra til å styre risiko i lys av denne usikkerheten, og redusere usikkerheten der det er mulig. SFTs forvaltning må i tillegg baseres på føre var – prinsippet.

Det er ikke grunnlag for å gjennomføre direkte tallmessige sammenlikninger av miljørisiko som følge av akutt oljeforurensning mellom skipsfart og petroleumsvirksomhet. Til det er foreliggende analyser for uensartet. Basert på en kvalitativ tilnærming er det imidlertid grunnlag for å hevde at skipsfarten representerer en vesentlig høyere miljørisiko med hensyn til akutte oljeutslipp enn petroleumsvirksomheten, både i dag og i forhold til det aktivitetsnivået som er lagt til grunn i 2020. Samlet risikonivå for de to sektorene vil relativt sett være lavt sammenliknet med den risikoen andre områder lenger sør på norskekysten eksponeres for.

Det foreligger flere modeller for beregning av risiko som hver for seg er fornuftige, men de har ulike bruksområder og belyser ulike risikoaspekter, basert på ulike antakelser, forutsetninger og perspektiver. Slike analyser bør oppdateres regelmessig eller nye analyser gjennomføres når ny kunnskap om virksomhetene, aktivitetsnivå og miljøkonsekvenser foreligger. Det bør arbeides mot en entydig og brukervennlig rangering av områdenes sårbarhet for akutt oljeforurensning (Sensitivitetsindeks) for å gi partene en samlet forståelse av miljørisiko.

Kvantitative risikoanalyser viser ekspertenes vurderinger og skaper ofte misforståelser og mistillit hos ikke-eksperter. En helhetlig forvaltning bør derfor være basert på åpenhet og involvering av alle parter. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det etableres et forum for myndighetssamarbeid med deltagelse fra de relevante direktorater/tilsyn og partsrepresentanter (næringen, lokale myndigheter, miljøvernorganisasjoner, fageksperter).

Med sikte på en mer helhetlig forvaltning av Lofoten – Barentshavet, må etatene ta utgangspunkt i aktørenes ansvar, eksisterende rammer, samt intensivere myndighetenes samarbeid for å forbedre forvaltningens bidrag til forebygging av akutte oljeutslipp, forbedring av beredskap og kontinuerlig oppfølging av risiko i området. 2

En helhetlig forvaltning bør også kunne bidra til å identifisere hvor aktørene må mobilisere for å kontrollere risiko i aktivitetene, og hvor myndighetene må forbedre rammene for risikoforvaltningen.