|
DOCUMENT
|
Information
|
|
Title
Author: WWW-
arbeidsdokument
|
Particularly
Sensitive Sea Areas (PSSA)
- et mulig virkemiddel for reduserte miljøtrusler fra
skipsfart langs norskekysten?
|
|
Summary
|
Hensikten med dette arbeidsdokumentet fra WWF er
å presentere en internasjonal mekanisme for å redusere
miljøtrusler fra skipsfart i verdens mest sårbare hav- og
kystområder, og å illustrere hvordan denne mekanismen kan
anvendes i et norsk havområde (det sørlige
Barentshav)
|
|
Link (type:
size: )
|
|
Summary or
additional information (if available)
Abstract/Summary.
Hensikten med dette arbeidsdokumentet
fra WWF er å presentere en internasjonal mekanisme for å
redusere miljøtrusler fra skipsfart i verdens mest
sårbare hav- og kystområder, og å illustrere hvordan
denne mekanismen kan anvendes i et norsk havområde (det
sørlige Barentshav).
De mange skipshavariene langs norskekysten det
siste året har med all tydelighet vist at det er behov for en
rekke tiltak for å redusere faren for ulykker. Som en direkte
følge av disse havariene har regjeringen nylig (27.06.2001)
lagt fram en ”Handlingsplan for økt sikkerhet og
beredskap langs kysten”. Likeledes er det varslet en
gjennomgang av norsk havmiljøpolitikk i neste St.melding om
rikets miljøtilstand.
Flytting av skipsleden lenger ut fra kysten har
vært foreslått som et tiltak som vil redusere
sannsynligheten for grunnstøting og som vil forlenge tiden fra
et skip får problemer til eventuelle negative konsekvenser
rammer kysten. På denne måten økes sannsynligheten
for at slepebåter, lenseutstyr og mannskaper kommer frem i
tide til å avverge eller redusere omfanget av
miljøskadelige utslipp.
Internasjonal lov begrenser kystnasjoners rett til
å utøve myndighet utenfor sitt territorialfarvann. I
motsetning til de fleste andre kystnasjoner, som har 12 naustiske
mil territorialfarvann, har Norge bare erklært 4 nautiske mil
som grense for vårt territorialfarvann. Ved å utvide
territorialfarvannet kan vi oppnå å tvinge skip med
farlige laster til å holde seg 12 nautiske mil, ca. 19 km. ut
fra vår kyst, men for spesielt farlige laster som råolje
og radioaktiv materiale er ikke dette en betryggende
avstand1. I tillegg til
å utvide territorialfarvannet, bør norske myndigheter
derfor søke å regulere skipstrafikken også utenfor
territorialfarvannet.
Det finnes en egen internasjonal mekanisme for
å beskytte de mest sårbare hav- og kystområdene mot
trusler fra skipsfart. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har
utarbeidet et regelverk for opprettelse av såkalte
”Særskilt Sensitive Sjøområder”
(Particularly Sensitive Sea Areas, PSSA). Et PSSA er et område
som trenger spesiell beskyttelse gjennom IMO på grunn av dets
økologiske, økonomiske, kulturelle eller vitenskapelige
betydning, samt sårbarhet for negative effekter av skipsfart.
PSSA-status i seg selv regulerer ikke skipsfarten, men en
søknad om PSSA-status skal inneholde nødvendige tiltak
for å redusere miljørisiko. PSSA-status er en
anerkjennelse av et områdes verdi og sårbarhet, og vil
derfor forsvare bruken av andre reguleringsmekanismer, slik som
påbudte seilingsleder, varslingsplikt, krav til skipsdesign,
etc.
Til nå har Great Barrier Reef i Australia og
Cabana – Samaguey skjærgården utenfor Cuba
fått status som PSSA. I tillegg ble to nye områder,
Florida Keys i USA2 og Malpelo Island
i
1 Driftstid for oljeutslipp fra et
prøveboringsfelt i Barentshavet 32 n.m. fra land ble estimert
til 36 timer. I samme analyse går det frem at
oljevernberedskapen for kysten ikke vil være klar før
oljen når land (se avsnitt 3.3.2).
2 Under behandlingen av USAs dokument
om PSSA-status for Florida Keys ble dette omtalt av Norges
delegasjon som et eksempel til etterfølgelse for de land som
ønsker å opprette PSSA'er. Sjøfartsdirektoratet har
anbefalt Direktoratet for Naturforvaltning å se på det
amerikanske dokumentet som et eksempel på hvordan et konkret
forslag til MEPC kan utformes. Det amerikanske dokumentet finnes
som vedlegg til denne rapporten.
3
Colombia godkjent i prinsipp under siste møte
i IMOs miljøkommite. En rekke områder er under utredning
for PSSA- status, deriblant Vadehavet utenfor Nederland, Tyskland
og Danmark.
WWF har valgt å bruke det sørlige
Barentshav som studieområde for et eksempelstudium av hvordan
PSSA-status kan anvendes på et norsk hav- og kystområde.
Selv om vi er overbeviste om at også andre deler av
norskekysten vil kunne kvalifisere til PSSA-status, anser vi det
sørlige Barentshav, med dets internasjonalt anerkjente
miljøverdier, som et særdeles interessant
kandidatområde.
Norske myndigheter er i dag oppmerksomme på
den forventede økningen i utskiping av olje fra
nordvest-Russland, bl.a. fordi en rekke fagmiljøer i flere
år har pekt på behovet for en grundig utredning av
situasjonen (Moe 2001). En miljørisikoanalyse for
skipstransport av russisk olje gjennom Barentshavet er under
utarbeidelse og forventes ferdigstilt i løpet av sommeren 2001
(Kolstad 2001). Det arbeides med å utvikle tiltak for å
imøtekomme denne situasjonen, og WWFs vurdering av PSSA-
mekanismens anvendbarhet på det sørlige Barentshavet er
ment som et innspill i dette arbeidet.
Dette dokumentet redegjør i del 1 for
sentrale prinsipper i prosessen med opprettelse av et PSSA. I del 2
redegjør vi grundig for hvilke momenter som kan ligge til
grunn for en norsk søknad om PSSA-status for det sørlige
Barentshav. Dette vil i første rekke bestå av en
utredning av risikoen ved skipsfart i området, en utredning av
verdier i dette havområdet som innfrir IMOs kriterier for
opprettelse av PSSA, samt forslag til risikoreduserende tiltak for
et PSSA sørlige Barentshav.
1. Innlegg
