|
DOCUMENT
|
Information
|
|
Title
Author: Ingrid
Agathe Bay, mai 2000 for Greenpeace
|
Miljøkonsekvenser av
petroleumsvirksomhet i Barentshavet. (foreløpig
rapport)
|
|
Summary
|
Konsekvenser
av produsert vann, tankulykker og oljesøl i norsk og russisk
Barentshav som følge av åpning av norsk
sokkel
|
|
Link (type:
size: )
|
|
Summary or
additional information (if available)
Abstract/Summary.
Enorme petroleumsreserver skjuler seg under
havbunnen i store deler av Barentshavet, Pechorahavet og Karahavet.
Dette er olje og gass verden ikke har råd til å forbrenne
uten å forårsake farlige, menneskeskapte klimaendringer.
Russiske og norske myndigheter, samt flere store oljeselskaper
ønsker å bygge ut olje- og gassfelt på norsk og
russisk sokkel i arktiske farvann. Mens det på norsk side av
Barentshavet i hovedsak dreier seg om gassutvinning, finnes det
på russisk side også store oljereserver. Naturen i disse
områdene er svært sårbar og regnet som Europas siste
villmark. Utilsiktede virkninger av petroleumsvirksomhet i
Barentshavet kan få enorme økologiske konsekvenser, i
tillegg til klimagassene som slippes ut ved forbrenning av oljen og
gassen. Rapporten behandler ikke klimarelaterte konsekvenser av
oljeutvinning, selv om dett er et svært viktig element i
saken. Planen er at Russland allerede fra 2003 vil bruke
isgående tankere til utskiping av olje fra Vest- Sibir. Daglig
vil opptil 100.000 tonn råolje bli fraktet gjennom
Barentshavet - Europas spiskammer - og langs norskekysten.
Barentshavet, med store bestander av torsk, reke, sild og lodde, er
det økologiske grunnlaget for at Norge nå produserer
sjømat for over 30 milliarder årlig. At dette
havområdet har et dokumenterbart, rent miljø er den
viktigste forutsetningen for at fiskere, oppdrettere og
bioteknologer ser for seg en mangedobling av dagens verdiskapning i
løpet av de neste 20-30 år. Oljesøl i iskanten kan
få dramatiske konsekvenser for miljøet, fordi det vil
ramme store deler av næringskjeden. Krill, plankton,
polartorsk og lodde er nøkkelarter i den arktiske delen av
Barentshavet, og følger iskanten når denne trekker seg
nordover om sommeren og høsten.
Fugler og marine pattedyr vil også bli rammet særlig
hardt ved oljesøl i iskanten. Dette skjer både gjennom
direkte kontakt med oljesølet og ved at bestandene av fisk og
byttedyr blir svekket. Fra plattformene pumpes det ut store mengder
produsert vann. Til tross for at havforskningsmiljøene ser
på utslippene som en trussel for det marine miljøet og
deres livsgrunnlag er ikke produsert vann regulert gjennom
nasjonale eller internasjonale myndigheter. Mangel på kunnskap
om økosystemets tålegrense for disse stoffene gjør
det umulig å forutse en snikende endring, før det er for
sent.
En utbygging av Snøhvitfeltet gir norsk aksept for sirkumpolar
utvinning av de arktiske petroleumsreservene. Snøhvit og
øvrik norsk petroleumsaktivitet i Barentshavet handler derfor
ikke bare om norsk virksomhet isolert, og man er derfor nødt
til å ta disse forholdene i betraktning når man snakker
om miljøkonsekvenser ved utbygging på norsk sektor. Under
påskudd om at en utbygging kommer til å finne sted
uansett, og at Norge som nærmeste nabo vil rammes ved
eventuelle utslipp, har norske og russiske oljemyndigheter
inngått omfattende samarbeid. Dette samarbeid tar grundig for
seg beredskap og sikkerhet rundt petroleumsaktiviteten i regionen,
samt utvikling av et helhetlig russisk lovverk. En direkteeffekt er
imidlertid at vestlige oljeselskaper får avklart
spørsmål rundt ansvar og beredskap, slik at de får
sikre rammevilkår for sine investeringer, noe som kan
fremskynde en eventuell utbygging på russisk
sektor.
1. Innlegg
