Oppsummering

Behovet for presentasjon av prosjekter og resultater ble presisert som nødvendig minst en gang pr år. Fra sentralt hold i MAROFF ble det gitt uttrykk for at det i visse sammenheng kunne være behov tilsvarende opplegg kanskje to ganger pr år for å sikre koordinering og synergi.
Forsøket på å koordinere presentasjoner fra flere prosjekt for gitte tema var delvis vellykket. Det ble for lite tid til diskusjon og kommentarer, men dette ble delvis rettet opp på dag 2. En trenger større ressurser for å få til gode koordinerte foredrag.
Sluttbrukere fra næringen og studenter er i for liten grad representert.
Fra forskningsrådet ble det påpekt tre grunner for at det var viktig med slike arrangement:
- Koordinering av prosjekt - Økende antall prosjekt gjør at det blir viktig med koordineringsmøter.
- Formidling av resultater fra avsluttede og igangværende prosjekt
- Identifisering av fremtidige oppgaver
Det bør avsettes mer tid til en avsluttende diskusjon, workshop for å få frem ideer til fremtidige prosjekt.
Det er viktig å tilstrebe kobling mellom forskning, brukere, industri og teknologi. Fremtidige prosjekt kan includere tema som kompetanseoppbygging, økonomi og logistikk, bruk av teknologi og menneske-maskin problemstillinger. En må engasjere forskningsmiljø innen alle disse feltene.

Kommentarer til de faglige foredragene

For uhell i polare strøk kan det være opptil 1 døgn seilas fram til skadestedet. Turismen har økt mest i volum og er den største utfordringen. Turistene går etter 3 suksessfaktorer: Isfjell. isbjørn og hvalross. Alle disse faktorere vil være en utfordring for sikkerheten. Ekspedisjoner foretas ofte med eldre fartøy
Det er under utvikling et nytt radiokommunikasjonssystem i samarbeid mellom Forskningsrådet og Romsenteret. Dette kan kanskje utnyttes i forbindelse med prosjektet FOB og LRAIS. Ref.: Lars Giske, Norsk Romsenter
ARKTRANS - presentasjonen ble godt mottatt, og det var enighet om behovet for en overordnet arkitektur innen transportsektoren.
Ice Load Monitoring prosjektet har koplinger til andre prosjekt som eFarled, FOB samt trening og opplæring
Brukes systemene i tillegg til hodet er det fint. Brukes systemene i stedet for hodet, går det galt
Prosjektet eFarled bør se nærmere på resultatet fra prosjektene FOB og 3D Attention Zone. Prosjektene har visualisert risikobegrepet i forhold til det enkelte fartøy og markering av farer eller forhold i farvannet
Hvilken mulighet har myndighetene til å regulere aktivitet på åpent hav for eksempel ved omlasting? Er det kun selger og kunde som vil ha innflytelse av hensyn til image og marked
Bruk av COTS (Commercial Off the Shelf) – usikre dataprogram – hva medfører det av problemer? Hvilke krav stilles? Det er et eget prosjekt – SMICT - som arbeider med disse spørsmålene. DNV og Kongsberg Maritime er blant deltakerne
I et skipsoperativt system kan virus som kommer inn i et system smitte til et annet slik at alt blokkeres. Brannmurløsninger eller andre sperrer bør være en naturlig del av systemene.
Redundante systemer – hvilke krav stilles. Gjelder det like krav for HW og SW
HW installeres med klar oppmerksomhet på teknisk og økonomisk levealder. Hvordan forholder vi oss til sikker brukslevealder på SW. Er det sammenheng mellom levealder på HW og SW
Kompetanseoppbygging er en utfordring. Hvordan kan det sikres at erfaring og kompetanse blir overført slik at operasjoner og aktivitet kan gjennomføres med sikkerhet uten mulighet for nybegynnerfeil? Opplæringen og krav til kompetanse kan være vanskelig og tilfredstille, p.g.a. mangel på kvalifiserte lærere, vanskeligheter med å få nødvendig praksis på relevante fartøy. En bør revurdere kravene til utdanning og praksis og høyne status på yrket.
Er utvidet bruk av simulator eneste løsning?
Kan det etableres løsninger som gjøres tilgjengelig for brukeren i det aktuelle tilfellet under planlegging av en aktivitet?
Utviklingen av kommunikasjon har endret seg vesentlig. For ti år tilbake var dette et prosjekt i Fargis, men utviklingen gikk raskere enn forskningen. Nå kommer det et nytt prosjekt – MARCOM - som tar opp ny utvikling av kommunikasjon ut fra de behovene som følger av nye systemløsninger.
Hva gjør vi for å involvere brukerne i løsningene slik at de får følelse og gode holdninger til bruk av nye systemer?
Bruk av AIS på oppdrettsanlegg må benyttes på alle anlegg og ikke bare utvalgte slik at brukerne får et fullstendig bilde av farer i farvannet. Dette bør diskuteres i HITS.
Ny satellittkonstellasjon ved bruk av Monja baner kan gi bedre dekning i nord. Tre satellitter i slik bane vil gi 24 timers dekning i nordområdet.
Kan det være slik at hver systemleverandør tar ansvar for drift av systemer om bord gjennom avanserte overvåkingssystemer for å kompensere for manglende kompetanse om bord?.
Mange fartøyer som brukes til operasjoner i polare farvann er ikke spesialbygget for jobben, noe som kan bety en ekstra risiko.
Kan moderne fartøyer opereres manuelt?
Diskusjon av uhellsrekkefølge slik det ble demonstrert i presentasjonen av Norvald Kjærstad er et område som bør følges opp. Korrekt handling på rett tid kan stoppe en utvikling som ellers vil føre til katastrofe. Simuleringsverktøy kan være en mulighet.
Navigasjon i polare strøk er en utfordring som følge av de systemfeil som fysisk følger ved bruk av gyro- og magnetkompass. Satellittdekningen vil være god på høye breddegrader da en vil se satellitter både på nord- og sørhimmel. Integritetsproblemene som følger med GPS er imidlertid en utfordring.
Kompetanse er viktigere enn regelverk og utstyr for operasjoner i polare farvann.
At det blir mindre is kan føre til større problem i og med at nye områder blir mulig å nå og sesongen blir lengre.
Detaljert informasjon om isgrenser, istype og isvarsle/sannsynlighet for is vil bli viktig å få inn på ECDIS.
Regelverk og krav til bruk av satelittdata mangler.

Top

Maritim innovasjon 2007	SINTEF Fiskeri og havbruk
Maritim innovasjon 2007	Sist oppdatert: 2008-03-26

	Hovedside \| Innholdsliste \| Oversiktskart
	Maritim innovasjon 2007
	Kontakt knut.torsethaugen@sintef.no